Norsk transport i medias søkelys igjen

Igjen er transport med varebiler kommet i media.

Denne gangen er det NRK som i en artikkel slår opp galskapen ved at det ble konstatert at en varebilsjåfør hadde kjørt 1000 km på en dag.

1000 km er da ikke skremmende mye, det er ca 12 timers kjøring av en sjåfør som er vant til å kjøre langt og lenge. Sett i sammenheng med en vanlig privatbilsjåfør som kjører 15 – 20 tusen kilometer i året er det selvfølgelig mye, men sammenligningen holder jo ikke vann.

Underlig at disse media aldri tar opp når Hvermansen fra Sør-Norge skal raskest mulig til Nordkapp med ferielastet bil. Da er det mange feriesjåfører som ikke er vant til å kjøre lange distanser som kjører langt mer enn denne varebilsjåføren som det nå blir skrevet om. Overlast er nok heller ikke et ukjent begrep når hele familien og feriebagasje stappes inn i en standard personbil.

Vi i transportbransjen er vant til å bli angrepet i media. Det å framstille yrkessjåfører, enten det er varebilsjåfører, vogntogsjåfører eller bussjåfører, som uansvarlige trafikkbøller er nærmest blitt en motesak i enkelte medier og nå henger NRK seg på denne moten. Det er greit at media er opptatt av forholdene på våre veger og at det innimellom skjer ting som ikke er bra blant våre yrkessjåfører er riktig, men kritikken må være en smule edruelig.

Det er mange forhold ved transportbransjen som bør frem i lyset og diskuteres saklig, men da må vinklingen bli en helt annen enn det NRK og andre medier hittil har evnet å vise.

Det store spørsmålet er jo om vi i det hele tatt skal beholde en transportvirksomhet i Norge, eller om folk flest tror de kan klare seg uten. 

Vi kan faktisk ikke komme på et eneste produkt som folk flest ser på som uunnværlig som ikke har vært transportert på en yrkesbil. Uten transport av varer vil hele samfunnet falle sammen. Kuene blir ikke melket i butikken, melken må transporteres fra bonden til meieriet og derfra til butikken. Brød, aviser, smarttelefoner, nettbrett osv osv blir ikke produsert i butikkene. Alle varene blir transportert dit så folk kan transportere seg selv til butikken og ta med seg varer hjem. Det er slik det foregår over hele verden.

Det vi og media er enige om er at denne transporten skal foregå så sikkert som mulig. Bedret trafikksikkerhet står høyt på vår ønskeliste, og vi ønsker å bidra til at trafikksikkerheten blir bedre.

Våre myndigheter regulerer transportvirksomheten i Norge, eller for å være mer presis: Våre myndigheter sørger for at EU byråkratene i Brüssel regulerer vår transportvirksomhet. Regulering som har til hensikt å bedre trafikksikkerheten og å sørge for like konkurransevilkår har vi ingenting i mot, men i dag er det bare deler av virksomheten som er regulert, og like konkurransevilkår blir effektivt underminert av byråkratene i Brüssel som aktivt arbeider for en liberalisering av kabotasjevirksomheten. Billigere transport er hovedmålet, og ved å regulere deler av virksomheten i vårt land samtidig som man åpner for økt bruk av transportører fra lavkostland som i mange tilfeller benytter utstyr som ikke ville bli godkjent av norske transportører så ofres trafikksikkerheten til fordel for billigere transport.

Skal vi få en sikker og effektiv transport i vårt land må alle deler av transportvirksomheten reguleres og det må settes en stopper for bruk av transportører fra lavkostland. Slik vi ser det er dette en umulighet innenfor EØS avtalen som styres av helt andre interesser enn trafikksikkerhet. Kort sagt så er det  pengene som bestemmer. Transporten skal bli billigere i kroner og øre, men vi frykter at den blir dyrere målt i ulykker personskader.

Vi må erkjenne at kjøre- og hviletidsbestemmelsene er kommet som en følge av at bransjen selv ikke klarte å begrense seg. Går man noen år tilbake i tid ble det kjørt for lenge og for fort. I dag har vi hastighetsbegrensere på alle tunge biler og kjøre- og hviletid blir nøye kontrollert. Men det finnes unntak. Varebiler under 3,5 tonn totalvekt har ingen av disse begrensningene og vi ser at historien gjentar seg, det blir kjørt for lenge og for fort nærmest uten konsekvenser. Enhver bonde som har en traktor med henger kan gå inn i transportmarkedet uten reguleringer. Dette, i tillegg til bruken av billigtransport fra lavkostland truer den gjennomregulerte transportvirksomheten.

Men det holder ikke med reguleringer, det må også legges til rette for at reguleringene kan etterleves og kontrolleres.

Skal en næring reguleres må reguleringen gjelde alle deler av næringen.

All transport mot vederlag må omfattes av kjøre – og hviletidsbestemmelsene.

All transport mot vederlag må omfattes av løyvekravene.

Speditører og transportkjøpere må få et medansvar for brudd på reglene hvis kjøreoppdrag er planlagt slik at det ikke lar seg gjennomføre i henhold til gjeldende regler.

SVV må pålegges å ikke redusere antall plasser hvor sjåfører kan ta en pause i vinterhalvåret. Alle parkerings- og rasteplasser må brøytes om vinteren.

Det er rett og slett uforståelig at en etat som er satt til å kontrollere at kjøre- og hviletidsbestemmelsene etterleves selv begrenser muligheten til å etterleve disse reglene ved å redusere antall parkeringsmuligheter i vinterhalvåret. Transportbehovet går ikke ned om vinteren og derfor er behovet for parkeringsplasser like stort hele året. 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg