Like konkurransevilkår

Hver gang det dukker opp nye dokumenter vedrørende transportvirksomheten, enten dokumentene kommer fra vår regjering eller de kommer fra EU i Brüssel, er det en sak som går igjen: Hensikten er å sørge for like konkurransevilkår i hele EU/EØS området. Fine ord og en riktig målsetting, men når en ser nærmere på nye forslag, særlig da det som kommer fra Brüssel, kan en jammen begynne å lure.

Kabotasjen foreslås liberalisert uten at man først tar fatt i de problemer som ulike vilkår allerede gir vår nasjonale transportbransje. Kostnadsnivået er jo så forskjellig at også norske transportvirksomheter velger å etablere seg i lavkostland for å kunne konkurrere på dette markedet. 

Statseide transportselskap som etablerer seg i utlandet gjør at våre myndigheter kommer mellom barken og veden. På den ene side sier man at man arbeider for like konkurransevilkår, men på den annen side så må man jo ta hensyn til driftsvilkårene til sitt eget selskap.

I følge statistikker fra Statistisk Sentralbyrå er jo kabotasjetrafikken et lite problem, kun ca 5% av de tonn/km som utenlandske transportkjøretøy kjører her i landet er kabotasje sier statistikken. Umiddelbart virker dette som et kunstig lavt tall, men samtidig sier statistikken at tredjelandskjøring øker stort slik at ca 70% av grensekryssende trafikk inn og ut av Norge ruller på utenlandske hjul.

Det er svært vanskelig å få dokumentert disse tallene skikkelig fordi grunnlaget som Statistisk Sentralbyrå baserer sine tall på er ikke direkte undersøkelser av trafikken. Basistallene fremkommer som en følge av innrapportering fra de land der bilene er registrert samt en statistikk fra Tollvesenet på de varer som er innfortollet. Men nok om det.

Det vi kan slå fast utfra statistikkene er at norsk transportvirksomhet står for mindre og mindre av export/import transporten og det i et voksende marked. Bare det burde få det til å ringe noen bjeller både hos lastebileiere, sjåfører og deres organisasjoner.

Allmenngjøringsforskriften som skulle jevne ut noe av konkurranseskjevhetene ved at alle, også de utenlandske, skulle omfattes av norsk minstelønn ved kjøring i Norge. Dessverre har det vist seg at kontrollvirksomheten (Arbeidstilsynet) har sviktet fullstendig. Det blir så og si ikke foretatt kontroller når det gjelder sjåførenes arbeidskontrakter og lønnsforhold. Almenngjøringen gjelder dessuten ikke tredjelandskjøring, så for de som sitter varmt og godt på sine kontorer og leser statistikker fra Statistisk Sentralbyrå, fortoner dette seg som et lite problem.

Nå fremmes det forslag om at denne kontrollen også skal legges inn under Statens Vegvesen. Vi tror det blir en dårlig løsning. SVV er ikke skolert på tariffavtaler og arbeidskontrakter, de vil ikke kunne gå inn i dybden slik som Arbeidstilsynet kan, hvis de tar seg en tur ut fra kontoret.

Det rette må jo være at Samferdselsdepartementet som burde kjenne problemstillingen ber sine kolleger i Arbeids- og sosialdepartementet om å instruere Arbeidstilsynet i å prioritere slike kontroller, men det blir ikke gjort.

Hva gjør egentlig våre myndigheter for å bedre forholdene og sikre like konkurranseforhold?

Sørger de for en grundig kontroll på grensene for å stanse billigtransporter som mangler vinterdekk og kjetting?  NEI, det gjør de ikke.

Tar de grep for å stille samme krav til utenlandske sjåfører som de gjør til norske ved å kreve glattkjøringskurs før man får lov til å kjøre på våre vinterveger? NEI,  de gjør ikke det heller.

I følge avisene er det ikke uvanlig at utenlandske sjåfører kjøre med manipulert skriver, blir det gjennomført kontroll av dette på grensene? NEI, heller ikke dette blir gjort i Norge.

Det opplyses at utenlandske transportfirmaer og sjåfører skylder den norske stat hundretalls av millioner i ubetalte bomregninger og bøter og andre gebyrer. Blir dette kontrollert på grensene? NEI,også her svikter kontrollrutinene.

Det har også fremkommet at en del kjører rundt med falske førerkort. Allerede i 2012 tok EU opp dette i en kommisjonsforordning (383/2012) hvor man anbefalte at førerkort forsynes med en elektronisk chip for å vanskeliggjøre forfalskning.

Men genialt nok ble denne forordning gjort frivillig overfor medlemslandene så mange (inkludert Norge) har latt vær å implementere denne ordningen, så her i landet er de fortsatt nærmest fritt fram for forfalskede førerkort. Hadde man implementert denne forordning, kunne man brukt samme chip som er på sjåførkortet.

Det er en kjent sak at en del sjåfører kjører rundt med flere sjåførkort. Vi tror ikke det hadde vært så lett å få låne et ekstra kort hvis dette også var innehaverens førerkort. Igjen har våre myndigheter unnlatt å ta i bruk enkle grep for å begrense ulovligheter som fremmer ulike konkurranseforhold.

Grensekontrollen, bortsett fra den tekniske kontrollen og selve tollbehandlingen, kan nærmest fullautomatiseres ved at Autopassbrikkene benyttes til å styre trafikken ved hjelp av bommer. De som har noe uoppgjort kan automatisk loses inn på en parkeringsplass hvor de må stå til alt økonomisk er ordnet opp i.

Med en chip på førerkortet kan den chipen enkelt leses av på tollkontoret slik at man har kontroll på hvor lenge utenlandske statsborgere oppholder seg i landet.

Det står kort sagt på viljen, eller skal vi heller si mangel på vilje?

Samferdselsdepartementet har jo en transportkomite som på en måte fungerer som et slags alibi på at man tar dette seriøst. Problemet er at vi har 2 organisasjoner i Norge som har vært kritiske til en del av det som har kommet fra de tradisjonelle organisasjonene. Disse 2 organisasjonene (TLF og TIA) er ikke invitert med i denne komiteen. Tilfeldig? Vi tror ikke det.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg