Vi har skrevet om det før, vi syns prioriteringen av vegutbygging / vegvedlikehold er feil her i landet. Vårt inntrykk er at innsparing i kjøretid er viktigere enn å sikre trafikantene på utsatte vegstrekninger.
Det er selskapet Nye Veger som står for planlegging og gjennomføring av vedlikehold på riksvegnettet samt at de har ansvar for en videre utbygging av samme vegnett.
I Nye Vegers vedtekter heter det at «selskapets virksomhet skal være effektiv og helhetlig planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av trafikksikre riksveier, hvor strekningene i selskapets samlede utbyggingsportefølje med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet prioriteres gjennomført foran de med lav/negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet.»
Vi går ut i fra at det er de samme samfunnsøkonomiske vurderinger som råder i Samferdselsdepartementet, som er Nye Vegers overordnede
Det er på bakgrunn av ordlyden i Nye Vegers vedtekter vi spør: hva er den samfunnsøkonomiske verdien på et menneskeliv?
I Nye Vegers vedtekter er det presisert at en av deres oppgaver er at man skal drifte og vedlikeholde trafikksikre riksveger. Trafikksikkerhet har mange parametere, rassikring av utsatte strekninger og kontroll av at vegene ikke trafikkeres av trafikkfarlige kjøretøy er to viktige parametere for å holde en så høy standard som mulig med tanke på trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet er viktig for oss, fordi vi snakker jo om vår arbeidsplass og alle ønsker vel en så sikker arbeidsplass som mulig.
Nå skal vi ikke legge ansvaret for kjøretøykontroll på Nye Veger, men vi forutsetter som sagt at Samferdselsdepartementet har samme samfunnsøkonomiske vurderinger som sitt selskap Nye Veger, og at prioriteringer blir lagt utfra disse hensyn.
Transportøkonomisk Institutt TØI har gjort beregninger på den statistiske verdien av et menneskeliv som går tapt i trafikkulykker til ca 4,7 millioner kroner pr. omkommet, vi går derfor ut i fra at det er tallet som brukes ved en samfunnsøkonomisk vurdering av vedlikeholdskostnader og innsparinger ved å bygge nye trafikksikre veger.
Det synes derfor klar at en vegstrekning med flere hundre ras i løpet av de siste 20 år, men som takket være ren flaks ikke har tatt menneskeliv, ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å bruke mange millioner på å rassikre. Men vi kan ikke fri oss fra tanken på hvordan et slikt regnestykke ville sett ut hvis bare en eneste fullastet buss hadde blitt knust av et ras. Skal vi virkelig vente til vi får et matematisk regnestykke som viser at det er lønnsomt å rassikre, eller skal vi være litt føre var og ta med et “worst case scenario” i slike regnestykker?
Vi sitter med en bestemt følelse av at Nye Veger hittil har vist stor vilje til å gjennomfør den delen av deres vedtekter som går på å bygge ut nye vegstrekninger til samfunnets beste mens den delen av vedtektene som går på drift og vedlikehold av riksvegnettet ikke har fått samme prioritet.