Stengte vinterveger – hva koster det samfunnet?

Historien gjentar seg i år også. Det går ikke en dag uten at det rapporteres om stengte veger som følge av ulykke eller kjøretøy som har kjørt seg fast på glatte vinterveger.

Dette gir alle transportvirksomheter tapte inntekter. Når hjulene ikke ruller genereres det ikke inntekter, og som en følge av kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan dette inntektstapet heller ikke tas inn igjen senere. Lønnsutgifter derimot stopper ikke selv om bilen står stille som følge av stengt veg. Sjåføren er fortsatt på jobb og er uten skyld i stillstanden.

Men det er ikke bare transportvirksomhetene som får en ekstra utgift, hele samfunnet blir påført utgifter ved at vegtrafikken lammes. 

Det har vært vanskelig å finne nye tall på hvor stort dette problemet egentlig er men ved et pressetreff i desember 2007 opplyste Statens Vegvesen at i perioden januar 2007 – til mars 2007 var registrert 821 timer med helt steng veg og 735 timer med delvis stengt veg som følge av tungbiler med problemer på vinterføre. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå, snarere tvert imot. I tillegg opplyste SVV at det på norske vinterveger i snitt var 17 drepte, 34 hardt skadde og 214 letter skadde i perioden oktober til mars i årene 1990 til 2005.

Vestlandsforskning har sett på kostnadene ved slike stengninger og har kommet med en kostnad fra kr 2.000,- pr time til kr 80.000,- pr time avhengig av trafikk tetthet og antall biler som blir berørt av stengningen.

Ved å regne litt på trafikktetthet på de forskjellige strekningen har vi kommet fram til et snitt tall på kr 20.000,- pr time.

Totalt sett blir kostnaden som følge av vogntog med problemer på vinterføre samt ulykker på glatte veger svimlende 140.000.000,- kroner

140 millioner kroner basert på 10 år gamle tall! Tallene må selvfølgelig brukes med forsiktighet da vi ikke hadde tilgang til nyere tall ved våre beregninger, men det er vel liten grunn til å tro at tallene har blitt vesentlig mindre nå.

I tillegg til disse summene kommer jo den menneskelige faktor inn i bildet, men mang skadde og mange med traumatiske opplevelser.

Det kan ikke herske tvil om at sikkerheten på norske vinterveger må heves og at det er rom for å bruke store midler til dette.

Ulykkesforebygging står helt øverst i alle HMS planer på alle arbeidsplasser unntatt på vår arbeidsplass. Det tar vi som et uttrykk for at eierne av vår arbeidsplass, det norske vegnettet, ikke er seg sitt ansvar bevisst. En ulykke ute på vegnettet blir jo ikke engang klassifisert som en arbeidsulykke. Det er en trafikkulykke selv om de involverte var på jobb da ulykken inntraff. Vi må anerkjenne vegnettet som vår arbeidsplass og legge HMS ansvaret der det hører hjemme, hos eierne av arbeidsplassen – Samferdselsdepartementet. På alle andre arbeidsplasser ville det ikke blitt akseptert at eldre anlegg med høy ulykkesrisiko får stå uten å bli utbedret fordi man bygger nye sikre arbeidsplasser, men lar de gamle også ha fortsatt full drift.

Samferdselsdepartementet har en mengde oppgaver som må løses for å bedre sikkerheten på vår arbeidsplass. Blant annet må det settes inn store beløp for å finansiere døgnkontinuerlig kontroll på grensestasjonene slik at folk og utstyr som ikke benytter pålagt sikkerhetsutstyr, eller som ikke har den nødvendige kompetanse slippes inn på vår arbeidsplass. Igjen bør vi bruke “worst case scenario” ved beregning av den samfunnsøkonomiske nytte ved å forhindre utenlandske kjøretøy med dårlige dekk og mangelfull kjettingutrustning adgang til vår arbeidsplass. Kompetansen til de yrkesutøvere som vil inn på vår arbeidsplass må også sikres å være på samme høye nivå som kreves av våre innenlandske yrkesutøvere.

Alle yrkesutøvere i vår bransje må hvert 5. år gjennom en oppfriskning / etterutdanning i form av et YSK kurs. Et kurs som mange mener er innholdsmessig fullstendig bortkastet. Vi tror at et YSK kurs burde innehold minimum en dag på en glattkjøringsbane for å friske opp teori og praksis ved kjøring på glatt underlag. Dette kravet bør inn i alle YSK kurs i hele EU/EØS området. Det er mulig at det vil være enklere å få gjennomslag for det, enn et rent norsk vinterførerkort.

De siste 2 ukene har det ikke vært en eneste dag uten at det i en avis har vært overskrifter om utenlandske vogntog som har for dårlige dekk, som står fast og sperrer trafikken, eller som har havnet utenfor vegen. Nå må våre myndigheter ta dette på alvor og intensivere kontrollen.

Vi tror ikke det står på mangel av fagfolk, det er mange arbeidsledige her i landet som raskt kan kurses i å måle mønsterdybde, telle kjettinger og kontrollere at dekkene har påbudt vintermerking.  En slik “fortropp” på grenseovergangene kan sluse aktuelle biler inn til en nærmere kontroll av SVV sine fagfolk.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg