Utenlandske vogntog har satt sitt preg på våre veier. Norske vogntog frakter stadig mindre av det grensekryssende godset. Reglene som kommer fra Brüssel og som via EØS avtalen blir gjeldende i Norge har lagt vårt land åpent for transportører fra lavkostland. De fleste av disse sjåførene er hardt arbeidende ærlige mennesker som fortjener å bli sett på som kollegaer, men det er et mindretall som skaper overskrifter i avisene om ulovligheter i form av tyverier, regelbrudd, falske førerkort, manipulerte skrivere, AD-blue juks, og en kjørekultur vi ikke ønsker å se på våre veier. Dessuten mangler en del av disse sjåførene også helt elementære kunnskaper om kjøring på glatte vinterveier. 

Mange vogntog kommer inn i Norge med dårlige dekk, manglende kjettinger, dårlig eller manglende lastesikring og i noen tilfeller alvorlige feil på bremsene. Statens Vegvesen hevder at ca 2000 vogntog passerer kontrollstasjonen på Svinesund hvert døgn, og ved storkontroller tar det bare en halv time før kontrollplassen er fylt opp slik at SVV har nok å gjøre resten av dagen. Det vil med andre ord si at selv ved en storkontroll vil bilene passere mesteparten av tiden uten å bli kontrollert. Til tross for at SVV selv sier at med dagens måte å drive kontroll blir kun et fåtall av bilene kontrollert, blir det ikke gjort endringer i hvordan en slik kontroll skal foretas. Det virker innlysende på oss at man i den etaten ikke har evne til å prioritere innsatsen.

Vi forstår at man ikke kan dra 2000 kjøretøy inn til en omfattende kontroll i hallen i løpet av et døgn, men vi forstår ikke at man velger å ta et lite antall inn til full kontroll mens man lar det store flertall passere ukontrollert. To personer, en på hver side av bilen, vil bruke ca ett minutt på å sjekke dekk kvaliteten. Da er ikke 2000 kjøretøy på ett døgn noe problem. I løpet av det ene minuttet vil også erfarne inspektører kunne plukke ut de kjøretøyene som ser “frynsete” ut og sende de videre til en nøyere kontroll. Vi som “bare er sjåfører” ser fort om ett vogntog er helt og velholdt, eller om det ser ut til å tilhøre en bileier som ikke tar vedlikeholdet seriøst.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samme evne bør vi kunne forvente av representanter fra SVV. Vi tror at SVV sine mannskaper som foretar selve kontrollen også forstår dette, men dessverre så tror vi at byråkratiet, også kalt skrivebordsgeneralene, i etaten ikke tillater en slik prioritering ved utførelse av kontrollene. SVV har utarbeidet en svært omfattende instruks for tungbilkontroll og som en del av dette systemet skal alle kontrollerte kjøretøy registreres i SVV sitt datasystem. Dette tar selvfølgelig også tid og lar seg vanskelig gjennomføre ved en målrettet kontroll, hvor f.eks kun dekk og kjetting blir sjekket.

Vi tror at ved å målrette kontrollinnsatsen ved at en dag sjekkes dekk og kjetting, en annen dag sjekkes bremser, en tredje dag sjekkes lastesikring etc etc og ved at det hele tiden endres på hva som sjekkes på en bestemt ukedag vil man oppnå at ingen på forhånd vet hva som sjekkes den dagen de selv skal passere grensen. Da vil man oppnå at alle kjøretøy i det minste passerer erfarne blikk som kan plukke ut suspekte kjøretøy til en nærmere kontroll og at ingen passerer helt utenfor inspektørenes synsvidde.

Vi ser også deler av det samme problemet ved kontrollstasjoner langs vegen. Når køen av kjøretøy inne på kontrollplassen blir for lang, slukkes lysene i skiltene slik at en mengde kjøretøy passerer ukontrollert i stedet for å effektivisere kontrollen til bare å omfatte de viktigste punktene slik at man får køen unna. Det er stor forskjell på et par lys for mye og blankslitte dekk, og det er her vi ønsker at inspektørenes erfarne blikk skal kobles sammen med sunt bondevett og ikke kun instrukser utarbeidet av etatens skrivebordsgeneraler.

Dessverre er det slik at kun økt risiko for å bli tatt i en kontroll er en effektiv begrensning på kyniske bileieres ønske om at bilene skal gå for enhver pris.

SVV har derfor bare to muligheter. Det ene er å få tilført store ekstra ressurser så de kan fortsette samme type kontrollvirksomhet som nå, men i mye større omfang. Den andre muligheten er at man internt i etaten innser at ressursbruken ikke er optimal og at man gjør noe med det.

T.I.A. Norge

[email protected]