Ufin konkurranse fra eget hjemmemarked

Vi har tidligere flere ganger skrevet om like konkurransevilkår. Vi ønsker en sunn og bærekraftig norsk transportbransje, men vi ser jo at den sunne bransjen stadig angripes, ikke bare av utenlandske transportører, men også norske transportører tyr til “dirty tricks” for å skaffe seg en konkurransefordel.

En ting er at mange har begynt å ta i bruk mindre biler som ikke er omfattet av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. disse bileierne er heller ikke underlagt løyveplikt, det er nærmest fritt frem for å kjøpe en liten lastebil med totalvekt under 3500 kg og så starte sin egen transportvirksomhet. Disse bilene har lenge blitt brukt til nærdistribusjon i byene, og der har de absolutt sin berettigelse og nytte. Små og hendige i bytrafikken i forhold til et fullvoksent vogntog.

Men utviklingen går i feil retning når disse bilene blir satt inn i langtransport nettopp fordi man da kan omgå begrensningene som kjøre- og hviletidsbestemmelsene setter på daglig kjøring for større biler. Oppdragsgiverne er gjerne større speditører som kynisk og uten skrupler utnytter disse bilene og sjåførene til arbeidstider langt utover det forsvarlige. I mange tilfeller overlastes også disse bilene grovt med de følger det får for kjøreegenskaper og bremseeffekt. Alt dette går ut over sikkerheten på vår arbeidsplass. Vi møter de hele tiden, som regel i hastigheter langt over det tillatte, for de har som nevnt et press på å rekke leveringer som ikke lar seg gjøre ved overholdelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Oppdragsgiver gir ganske enkelt f… for hvis noe skjer så er det jo sjåførens ansvar.

Derfor går T.I.A. Norge inn for at alle kjøretøy i godstransport mot vederlag skal omfattes av kjøre- og hviletidsbestemmelsene og ha skriver montert og sjåførkort i bruk.

Dernest mener vi at oppdragsgivere skal være ansvarlige for turopplegget slik at ved brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene skal det medføre et medansvar både for bileier og oppdragsgiver. De bør få samme reaksjon som sjåføren.

Et annet fenomen som har vokst fram de siste årene er norske bileiere som har sett muligheten for å spare lønnsutgifter ved å importere utenlandske sjåfører og la de kjøre for en vesentlig lavere lønn enn norske sjåfører krever. Dette er en sosial dumping som er et utslag av en kynisme vi burde vært spart for i Norge. Som et resultat av denne praksisen ble til slutt allmenngjøring av tariffavtaler et faktum her i landet. Allmenngjøringen skulle sette en stopper for denne billige arbeidskraften. Det har nok hjulpet noe, men satsen i tariffavtalen er dessverre så lav at det løste ikke problemet. Det er fortsatt økonomisk gunstig å hente inn utenlandsk arbeidskraft, ikke bare som følge av lavere lønnskostnader, men også fordi diss har en annen kultur og en annen mentalitet med tanke på å kreve utstyr i bilene og ikke minst så godtar de uten videre å kjøre biler som er mindre attraktive for norske sjåfører.

T.I.A. Norge skal absolutt ikke legge seg opp i hva slags biler norske bileiere kjøper, men det er klart at billigere biler, mindre utstyr og lavere lønn er en utfordring å konkurrere mot.

Vi håper at den norske sjåførstanden står imot presset og at de fortsatt blir foretrukket av seriøse bileiere fordi de er best på kvalitet og verdt noen ekstra kroner.

EN FOR ALLE – ALLE FOR EN

T.I.A. Norge

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg