Utenlandske transportører får gjennomgå på sosiale media. Det er ikke en eneste dag uten diskusjonstråder hvor hovedsaken er utenlandske vogntog som har kjørt av vegen, står fat i motbakker eller har rota seg inn i boligområder som følge av GPS bruk. Kommentarene er mange, “stopp dritten på grensa”, “helvetes pakk” og andre svært negative kommentarer går igjen.
Det lar seg ikke gjøre å bortforklare dette. Utenlandske vogntog er et problem på vegene våre, særlig om vinteren. Utlendingenes manglende utstyr i form av egnede dekk og kjettinger, samt utenlandske sjåførers manglende kompetanse når det gjelder kjøring på vinterglatte veger er et problem som skaper store forsinkelser i trafikken og som dessuten er et alvorlig sikkerhetsproblem på vår arbeidsplass.
Grunnen til at de kommer hit er selvfølgelig at noen transportkjøpere bruker de fordi deres transportpriser er lavere enn de priser norske transportører med riktig utstyr og sjåførkompetanse for vinterkjøring må ha. Grunnen er med andre ord økonomisk vinning for brukerne av transporttjenester.
Når man ser at det er økonomisk vinning som er den årsaken til problemene, er det ganske innlysende at økonomiske konsekvenser for brukerne er det som på lang sikt kan begrense bruken av billige og trafikkfarlige transportløsninger. Et langsiktig mål må derfor bli et medansvar for vareeier og bileier når problemer oppstår. Hvis et vogntog sperrer veien fordi dekk, kjetting eller sjåførens kompetanse ikke strekker til, påfører det andre store kostnader. En stengt veg koster i verste fall samfunnet opp mot 80.000 kroner pr time i følge en rapport fra Transportøkonomisk institutt. Kostnadene er selvfølgelig avhengig av trafikktetthet og derigjennom antall biler som blir påvirket.
Problemet er at disse sjåførene ikke tør å bestille berging uten å få det godkjent av sin bileier. Det har vært episoder hvor vogntog har blitt stående i flere dager før berging er ordnet.
Det må derfor følge et medansvar hos de som bestiller transporten. Transportavtalen må inneholde krav om at transportenheten er utstyrt i henhold til norske spesifikasjoner for oppdrag som utføres i Norge. Dersom transportkjøper ikke i tilfredsstillende grad forsikrer seg om at så er tilfelle må det få en økonomisk konsekvens ved at transportkjøper gjøres ansvarlig for bergningsutgifter og betaling av gebyrer ilagt av SVV eller politiet.
Da kan politiet uten videre rekvirere berging i visshet om at bergingssellskapet får sitt oppgjør. Dersom det oppdages at gjeldende kjøretøy ikke har utstyr som er påkrevet i Norge, feil eller for slitte dekk, manglende kjetting etc. må bergingen fortsette til vedkommende kjøretøy er parkert med hjullås enten på et verksted eller på en kontrollstasjon hvor det blir stående til utstyret er i orden. Kostnadene ved evt nye dekk og kjettinger eller annen teknisk utbedring av kjøretøyet bør ikke omfattes av transportkjøperens medansvar. Ved å nekte omlasting av slike kjøretøy risikerer transportkjøper å måtte vente lenge på varene sine og det vil i de fleste tilfeller være et sterkere argument for ikke å bruke billigtransport enn en evt kostnad til noen dekk vil være.
Så langt de langsiktige løsningene.
Men langsiktige løsninger tar tid å gjennomføre og vi kan ikke sitte med hendene i fanget og la problemene fortsette i påvente av at slike løsninger kommer på plass. derfor må vi også se på kortsiktige løsninger og der er vi enige med alle kommentatorene på sosiale media som ønsker at disse trafikkfarlige kjøretøyene skal bli stanset på grenseovergangene. I denne forbindelsen minner vi om at havner og jernbaneterminaler også i mange tilfeller vil være grenseoverganger for kjøretøy enten det er løse traller eller komplette vogntog.
T.I.A.Norge har derfor sendt et forslag til Samferdselsdepartementet som går ut på en omlegging av grensekontrollen slik at kapasiteten ved eksisterende anlegg blir radikalt forbedret, nettopp for å stanse flere på grensa.Forslaget er nå til vurdering i vegdirektoratet og et svar ventes i månedskiftet januar/februar 2018.
En artikkel i Tungt.no indikerer at kun 0,5% av de tunge kjøretøyene som passerer Svinesund blir gjenstand for en teknisk kontroll http://www.tungt.no/transportmagasinet/995-av-tungtransporten-kontrolleres-ikke-2117183 og da er det vanskelig å forstå at det argumenteres for at økt kontroll er unødvendig og at man kun skal jobbe for langsiktige løsninger.
T.I.A. Norge er enig i at de langsiktige løsningene må på plass, men i ventetiden må vi få på plass strakstiltak som øker sikkerheten på vår arbeidsplass.
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN
T.I.A. Norge