HVORDAN REDDE NORSK TRANSPORTBRANSJE?

Alle er vel enige om at norsk transportbransje står overfor store utfordringer. Det snakkes om like konkurransevilkår, økt kontrollvirksomhet, økt organisering av sjåfører og bileiere, innføring av transportregister, allmenngjøring, innkreving av bøter og gebyrer etc etc.

Alt dette er viktig, men det fører bransjen inn i et overvåkingsproblem.

La oss være ærlige og innrømme at tidligere tiders sjåfører ikke akkurat var noen helgener som gjorde alt etter boka. Det ble jukset med kjøre- og hviletid, det ble jukset med kilometertellere den gangen vi hadde det, lasteevne var et utrykk for hvor mye det var mulig å stable på bilen uten at den knakk sammen.  Tidligere generasjoner av sjåfører har til fulle bevist at man følger ikke lover og regler av god vilje, men reglene følges først og fremst fordi konsekvensen av å bli tatt for regelbrudd er kostbar.

Ved å følge med litt i sosiale medier er det lett å se at grunnholdningene ikke har endret seg vesentlig. Det er nærmest daglig spørsmål om hvor høy bil det er mulig å passere med i div tunneler. Man er ikke opptatt av lovlig høyde, men hva som er mulig uten å subbe oppi noe. Overlast er fortsatt ikke noe sjeldent tema. Varslingstjenestene som varsler kontroller er noen av de gruppene med størst aktivitet hver eneste dag.

Alle aktørers etterlevelse av lover og regler må være førsteprioritet for å kunne komme dithen at vi kan snakke om like konkurranseforhold. Først når vi kan slå fast at et stort flertall, uansett nasjonalitet, følger gjeldende regler er det grunn til å uttrykke optimisme og forutsigbarhet for bransjen. Men det er dessverre langt fram til en slik situasjon og derfor må en lovlydig bransje bli et langsiktig mål. Det er, historisk sett, lite sannsynlig at sjåfører og bileiere på egen hånd vil sørge for at det store flertall følger alle regler. Dertil er konkurransen for sterk og marginene for små. Derfor må vi på kort sikt gå inn for økt kontrollvirksomhet for å framskynde utviklingen mot en lovlydig bransje.

Det snakkes også mye om kabotasje og sosial dumping. Her må det arbeides for klarere og skjerpede regler. I Norge viser statistikkene at det faktisk ikke er kabotasje som er det største problemet. Tredjelandskjøring er årsaken til at de fleste upopulære utenlandske bilene er på norske veger. T.I.A.Norge har tidligere skrevet om det forslag som skal behandles i Brüssel første halvår 2018. T.I.A.Norges krav om at det skal stilles krav til at utenlandske biler skal tilbake til sitt hjemland mellom hvert oppdrag, er med i det forslaget som legges fram, men hva som blir resultatet når det kommer et vedtak, sannsynligvis i løpet av sommeren 2018, er det ingen som i dag kan si med sikkerhet.

Det store spørsmålet nå for tiden er avholdelse av ukehvile i kjøretøyet. I følge EU domstolen er dette forbudt og kontrollen av dette er en prioritert oppgave i flere europeiske land.

 Her i landet uttaler politiet at de ikke vil prioritere dette. Hvis kravet om at bilene skal til sitt hjemland mellom hvert oppdrag hvor både laste- og lossepunkt er utenfor kjøretøyets hjemland blir innført, vil for så vidt nødvendigheten av en sterk kontrollinnsats rundt dette punktet bli mindre viktig.

Svenskenes representant i Brüssel, Peter Lundgren, foreslår at transportører som driver grensekryssende trafikk skal pålegges å ha en internasjonal redningsforsikring. Dette vil, hvis det blir vedtatt føre til at bilbergere i bl.a. Norge kan konsentrere seg om å berge strandede biler, og ikke bruke mye tid på å sikre seg at man får betalt for jobben. Et stort framskritt, både for de som vil oppleve kortere tid med stengte veger og for de utenlandske kollegaene som i mange tilfeller i dag blir tvunget til å oppholde seg i kjøretøyet i en eller annen tilfeldig veggrøft.

Det er ingen tvil om at arbeidet med å bedre forholdene for norsk transportbransje hadde vært lettere hvis man kunne sette opp en strategi som løser alle problemer.

Vi i T.I.A.Norge tror ikke det er så enkelt.

Vi må ha en strategi for langsiktige løsninger. Løsninger som sikrer like konkurranseforhold for alle, men i arbeidet for å nå et langsiktig mål må man ikke miste de akutte problemene av syne. Derfor må det også legges en kortsiktig strategi for å sørge for at vi har regler som er kontrollerbare og som løser de akutte problemene vi møter ute på vegnettet.

EN FOR ALLE – ALLE FOR EN

T.I.A.Norge

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg