Alle organisasjonene som jobber innenfor transportbransjen, enten det er NLF, NHO, YTF, NTF, TLF eller vi i T.I.A. Norge, er enige om at noe må gjøres for å stanse ulovlig virksomhet innenfor transportvirksomheten som utføres i Norge. Det ser også ut til at det er bred enighet om at det må innføres et medansvar for de som bestiller transport til å sørge for at lover og regler blir fulgt. Virkemidlene for å få innført et slikt medansvar er det derimot forskjellige meninger om.
NTF har i disse dager lansert et forslag om automatisk bøtelegging av vareeier hvis transporten som frakter vareeiers varer blir tatt for ulovligheter. Bøter som skal beregnes ut i fra en kilopris på de varene som befinner seg på transportmiddelet.
T.I.A. Norge mener at det ikke nødvendigvis er vareeier som er synderen, vi mener det er transportbestiller som må stilles til ansvar. Det er svært vanlig at fra en vareeier plasserer sitt oppdrag hos en transportør/speditør til oppdraget havner hos et firma som fysisk skal utføre oppdraget så har oppdraget gått gjennom mange ledd. Hvert ledd trekker sine prosenter slik at i det siste, utførende ledd er transportprisen blitt så redusert at ingen seriøse transportører kan ta på seg oppdraget. Der kommer da disse useriøse som driver med ulovligheter inn i bildet. Det er kun de som underbetaler sine sjåfører, de som kjører med billig og dårlig utstyr som har muligheten til å ta på seg slike billigoppdrag. Og da blir spørsmålet: Er det riktig at vareeier sitter igjen med et økonomisk ansvar hvis denne billigtransportøren blir tatt for ulovligheter? Etter vår mening er svaret nei, og derfor kan vi ikke stille oss bak det forslaget NTF har lansert.
T.I.A. Norge mener det må etableres en bransjeavtale som begrenser antall ledd som et oppdrag kan gå igjennom. I dag er det som nevnt vanlig at oppdrag passerer mange ledd som trekker sine prosenter av transportprisen. Ved å begrense antall ledd til maks 2 eller 3 vil man tvinge speditørene til å ta i bruk noen nye ord når man får inn bestillinger på transport. Disse ordene er: “Dessverre, vår kapasitet er sprengt, så det oppdraget kan vi ikke ta på oss.” Det vil være mer ærlig enn å love kunden at transporten skal utføres som kunden ønsker, for deretter å begynne ringerunden for å finne en som kan utføre oppdraget.
Dette vil selvfølgelig være nærmest utenkelig for de speditører som driver i markedet i dag, men ved å innføre en forpliktende bransjeavtale bør det være mulig å få til. Speditørene vil sannsynligvis forsøke å møte en slik begrensning ved å importere enda flere utenlandske transportmidler som skal stå parkert rundt omkring for å kunne ta oppdrag som speditørenes faste transportmidler ikke har kapasitet til. Derfor må det i tillegg til en slik bransjeavtale etableres et transportpoliti, som vi har skrevet om tidligere: (http://tianorge.blogg.no/1519257143_trenger_vi_et_transportpoliti_i_norge.html) for å forhindre at hvile- og parkeringsplasser blir rene campingplasser for sjåfører som venter på oppdrag.
Forslaget som er ført i pennen av Jens Nilsson og som nå nå er oppe til behandling i Brüssel og som går ut på å begrense muligheten til å bli i et fremmed land i ubegrenset tid etter at den internasjonale transporten er avsluttet er derfor særdeles viktig.
I transportvirksomhet, som i all annen næringsvirksomhet, henger alle ledd sammen. Man kan ikke angripe et særskilt problem uten å se på helheten i hele virksomheten.
Derfor er utspillet fra NTF nærmest et skudd i blinde, og et forslag T.I.A. Norge ikke kan støtte.
Vi må sammen sørge for å bevare norsk transportindustri og gi vår transportnæring levelige forhold slik at konkurransen skjer på like vilkår
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN
T.I.A. Norge
