Bring skandalen ruller videre. Mange sjåfører og også en del organisasjoner, bl.a. TIA Norge har flere ganger vært ute med kritiske røster mot virksomheten til Bring Slovakia.

Men selv om det er Brings Slovakiske avdeling som har bedrevet en forkastelig og etter vår mening ulovlig virksomhet, fritar ikke det morselskapet Bring Norge for ansvar. Det hele startet før Bring Slovakia eksisterte. Bring leide nemlig inn Blomquist Slovakia for å bedrive planlagt, og derigjennom ulovlig, kabotasjekjøring i Norge. Det var først etter at denne virksomheten hadde pågått en periode at Bring valgte å kjøpe opp Blomquist transport og således fikk sin egen avdeling i Slovakia, Bring Slovakia.

Mange hadde også vært skeptiske til måten Blomquist utnyttet sine østeuropeiske ansatte på, og så derfor positivt på at et velrennomert selskap som det statlige posten via sitt datterselskap Bring skulle få kontroll på den tvilsomme virksomheten i Blomquist Transport og da særlig i Blomquist sin østeuropeiske virksomhet. Men slik gikk det ikke. Bring Slovakia fortsatte i samme spor som Blomquist hadde kjørt og virksomheten økte sterkt i omfang.

Vi tror at de aller fleste vet hvordan Bring Slovakia har neglisjert allmenngjøringsforskriften, hvordan de har drevet planlagt ulovlig kabotasjevirksomhet og hvordan de kynisk har utnyttet østeuropeiske underbetalte sjåfører så vi skal ikke gå nøye inn på selve virksomheten denne gang. Det som etter vår mening er det viktigste i denne saken er å stille spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Et seriøst norsk, statseid selskap gikk i fronten med å bedrive ulovligheter uten at noen av de ansvarlige, det være seg eiere, styret eller fagforeninger satte foten ned.

Bring er registrert som et AS hvor den norske stat sitter med 100% av aksjene. Et AS hvor ledelsen skal få sine føringer fra eierne og fra styret. I et slikt AS har også de ansatte sine representanter i styret. Men ingen reagerte på virksomheten. Det vil si nesten ingen, for da skriveriene rundt Brings virksomhet hadde pågått en stund tok en av de ansattes representanter en tur til Slovakia for ved selvsyn å sjekke hvordan forholdene var. Utrolig nok kom denne representanten tilbake til Norge og friskmeldte Bring Slovakias virksomhet. Var vedkommende blind, døv eller inkompetent undrer vi. Eller er saken den at en styreposisjon og et styrehonorar medvirket til at ingen uregelmessigheter ble oppdaget? Det må være tillatt å stille det spørsmålet.

Det viktigste i hele saken er egentlig ikke hva som har skjedd og hvorfor. Det viktigste må være å forhindre at den slags virksomhet får fortsette enten det er det statlige selskapet Bring eller det er andre, private selskap som står bak organisert arbeidslivskriminalitet. Før man kan gå inn og sanksjonere mot private selskap enten de er norske eller utenlandske bør man sørge for å rydde i eget hus.

Staten som eiere må gå inn og ta styring. De sitter med et selskap hvor styret ikke  har gjort jobben sin og hvor ledelsen av selskapet har gjort seg skyldige i ulovligheter. Skal regjeringen, som i siste ledd er eierne av Bring, beholde et snev av troverdighet må det ryddes fort og brutalt. Et styre som ikke har gjort sin jobb må fjernes og erstattes av et nytt styre som så i sin tur sørger for å få kontroll på at ledelsen i Bring følger lover og regler. En ledelse som etter vår mening ikke kan ha et seriøst styres tillit og derfor må gå. De ansatte i Bring må ta et internt oppgjør med sine representanter i styret og erstatte disse med personer som ønsker og evner å ta ansvar for at Bring i fremtiden driver en sunn og lovlig virksomhet.

Deretter må det settes inn strenge kontrolltiltak mot alle de andre mer eller mindre tvilsomme aktørene i det norske transportmarkedet. Våre myndigheter står foran et stort, men viktig oppryddingsarbeide. Vi håper staten som eier av Bring nå tar det eieransvaret de burde tatt for flere år siden.