Den siste tiden har vi nærmest blitt oversvømmet av reportasjer fra Padborg i Danmark om forholdene ansatte filippinske sjåfører ansatt hos Kurt Beier har levet under.
Det er mildt sagt en skandale at noen kan få seg til å utnytte andre mennesker på en slik måte. Men det er en enda større skandale at myndighetene har lukket øynene for denne aktiviteten til tross for massiv kritikk fra sjåførforeninger. Danske myndigheter med Ole Birk Olesen i spissen burde finne seg en plass i skammekroken og bli der i lang tid.
Hvordan står det så til i Norge? Har vi sjåfører som lever under tilsvarende forhold her? Har vi myndigheter som er like unnfallende som det Danske myndigheter har vært?
Svaret på begge spørsmål er dessverre ja. Tar man en tur på Fugleåsen for å se hvordan øst europeiske kollegaer lever, så finner man mye av det samme som har kommet fram i Padborg. Vi har snakket med en del av disse sjåførene og det de forteller sammenfaller i grove trekk med det som nå er avslørt i Padborg. Lønninger ned mot 30 NOK pr time, slavelignende avtaler som gjør at ansatte sjåfører ikke kan avslutte arbeidsforholdet før etter avtalt tid. Slutter de i avtaleperioden må de betale en økonomisk kompensasjon til arbeidsgiver. I praksis er de bundet til avtalene i perioder som kan strekke seg opp til 2 år. Men arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet så å si på dagen hvis sjåførene uttaler seg kritisk om lønn eller arbeidsforhold. Det gjør at vårt dokumentasjonsarbeide blir meget vanskelig fordi ingen tør å stå fram med navn og bilde. Dette er noe som «alle» som følger med i transportnæringen «vet». Det kan heller ikke være ukjent for våre myndigheter, men likevel blir ikke kontroll av arbeidsforhold eller overholdelse av allmenngjøringsforskriften kontrollert effektivt og da kan dessverre dette fortsette tilnærmet uforstyrret.
Sjåfører hentes inn fra utsiden av EU fordi nå er selv sjåfører fra Latvia og Litauen blitt for dyre. For at sjåfører fra utsiden av EU skal kunne ta sjåførjobber i firmaer registrert i et EU land må det fremskaffes arbeidstillatelser og her er Polen blitt et Mekka for kyniske arbeidsgivere. Polen alene har hittil i år utstedt mer enn 600 000 arbeidstillatelser og ved hjelp av postkassefilialer eller bemanningsbyråer registrert i Polen kan bileierne rekruttere sine billige sjåfører.
Denne gangen er det Filippinske sjåfører det gjelder, og faktisk har også Filippinske myndigheter kommet på banen. Filippinenes ambassadør for Norden, Jocelyn Batoon-Garcia, har reist fra sitt kontor i Oslo til Danmark for å støtte sine landsmenn og for å ta saken opp med Danske myndigheter. At saken derved løftes opp på et diplomatisk nivå gir håp om at myndighetene må ta dette på alvor. Jocelyn Batoon-Garcia er ambassadør med ansvar for Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island. Det er derfor grunn til å håpe på at hennes engasjement ikke begrenser seg til forholdene i Danmark, men at også Norske myndigheter blir avkrevd et svar på hva som konkret gjøres for å motarbeide sosial dumping.
