SVV sier at en fast forbindelse mellom Horten og Moss vil kunne 10 doble trafikken i forhold til dagens fergeløsning, og ville kunne flytte mye av tungtrafikken fra E 18 til E 6 uten at denne må gjennom Oslo.
Hvis en tar med litt ventetid pluss på- og avkjøring, må en i dag regne med ca 1 time fra Horten til Moss mens en slik fast forbindelse med 4 felts motorveibru vil kunne gjøre passeringen av Oslofjorden på kun få minutter og en slik forbindelse vil i tillegg være døgnåpen.
Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen valgte i sin tid, stikk i strid med all fagkompetanse, å gå inn for et nytt løp i Oslofjordtunnelen, og dessverre følger nåværende samferdselsminister Jon Georg Dale etter i samme spor.
Oslofjordtunnelen har vist oss at ulykker skjer og enhver med et minimum av sunn fornuft vil innse at en ulykke i en tunnel vil ha mye større potensiale til å bli en katastrofe enn en ulykke i friluft.
I følge NTP forventes det fortsatt en økning av gods transportert på vei så flaskehalsen med ferge mellom Horten og Moss vil ikke bli mindre i fremtiden. Særlig i Moss må det gjøres noe for å lede trafikken gjennom byen og ned til fergekaien. Samferdselsdepartementet løsning er en ny vei under bakken (tunnel) gjennom bysentrum i Moss, dessuten vil elektriske og autonome ferger i fremtiden spre trafikken over døgnet, hevdes det. Men vi kan i det minste ikke forstå at slike løsninger vil gjøre noe med den timen det i dag tar å komme seg fra Horten til Moss, eller omvendt.
Ser man på et annet av samferdselsdepartementets prestisjeprosjekter, fergefri E 39, så finner man ikke et ord om autonome ferger som kan spre trafikken utover døgnet, i det prosjektet er det kun redusert reisetid som teller for det er så samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Miljøargumentet trekkes stadig fram for å redusere trafikken gjennom Oslo og bompenger skal tydeligvis løse problemet i stedet for å legge til rette for at trafikken skal ta en annen vei.
Når man i tillegg ser på trafikkmengde og godsmengde som transporteres på de forskjellige strekningene er det enda vanskeligere å forstå at samfunnsøkonomi skal veie tyngre på E 39 enn muligheten til å få tungtrafikk vekk fra Oslo og redusere reisetiden fra E 18 i Vestfold til E 6 i Østfold.
Når man på denne måten veksler i argumentasjonen for forskjellige veiprosjekter er det vanskelig å la være å fundere på om det ligger andre grunner bak de valg som blir gjort og at argumentasjonen heller tilpasses de politiske valg som av en eller annen skjult grunn skal fremelskes.
