Norsk transportbransje er ute av kontroll

Norsk næringsliv klager mange ganger på at næringslivet er overregulert, Det kastes bort mye tid på dokumentasjon sies det. Myndighetene krever stadig mer av næringslivet i form av rapporter og dokumentasjon. Midt oppi dette har vi en transportbransje hvor ingen har full oversikt. Ingen vet hvor mange Norske og Utenlandske biler det til enhver tid befinner seg på norske veger, på mer eller mindre bortgjemte parkeringsplasser eller på de godkjente hvileplassene. Ingen har full oversikt over hvilke transportkjøpere som shopper billige tjenester fra mer eller mindre lugubre transportfirmaer. Mange har meninger om dette, men det er ingen som kan si at de 100% vet. Mange vet noe, men ingen, sev ikke myndighetene har full oversikt.

Hva kan det skyldes? Transportbransjen er i likhet med resten av næringslivet omgitt av regler og bestemmelser som skal sørge for at arbeidsplassene i transportbransjen skal være like sikre og ta de samme hensyn til ansattes ve og vel som i resten av næringslivet. Reglene er på plass, vi har arbeidsmiljølov, vi har kjøretøyforskrifter, vi har allmenngjort minstelønn, vi har kabotasjeregler, vi har bestemmelser om kjøre- og hviletid. Fra EU har vi fått utstasjoneringsdirktivet, kombidirektivet og et hav av andre mer eller mindre omfattende reguleringer og direktiv. Likevel klarer vi ikke å ha kontroll med bransjen, vi klarer ikke å holde oversikt over hva som foregår, vi klarer ikke å kontrollere at tilstedeværende regler blir overholdt.

Hva kan vi så gjøre for å bedre situasjonen? Har vi en medisin som kan kurere og friskmelde en syk bransje?

Svaret er heldigvis ja, det finnes en medisin. Det finnes noe som kan sørge for  at transportbransjen kan bli en sunn bransje, en medisin som har hjulpet alle andre bransjer i Norge til å videreutvikle seg og tilpasse seg markedet og sørge for bra vilkår både for eiere og ansatte. Medisinen heter KUNNSKAP.

Vi må slutte å tro, vi må vite. Vi må vite hva som skjer, hvordan det skjer, hvor det skjer og hvorfor det skjer. Først da kan vi sette inn virkemidler mot de deler av bransjen som ikke fungerer helt bra. 

I de aller fleste bransjer er et ord som vareflyt et nøkkelord for å strømlinjeforme virksomheten og slik har det vært i mange år. Og så sitter vi med en bransje som skal leve av å flytte på gods, som skal delta i  denne vareflyten og som selv ikke har en ide om hvordan denne vareflyten fungerer i egen bransje. Det finnes rette og slett ingen som har oversikt over hvordan hvert enkelt kjøretøy forflytter seg. Det finnes ingen som har full oversikt over hvordan godset forflytter seg. Vi tror vi vet, men problemet er at bransjen er full av juks. Det jukses med magneter og sjåførkort, det jukses med fraktbrev slik at ingen kan si at de har 100% oversikt over vareflyten i en bransje som lever av å flytte varer.

Det er 3 ting som må på plass. Vi må ha et sikkert system som følger kjøretøyets bevegelser. EU ser ut til å gå mot et system som kalles GNSS som vil medføre at skriverne avgir et GPS spor som forteller hvor skriveren og derved kjøretøyet er. Det ser dessverre ut for at et slikt overvåkingssystem er nødvendig for å lette arbeidet med å få stanset de som i dag jukser seg til konkurransefordeler ved å manipulere skriverne slik at de kan kjøre mye mer enn det som lovlydige sjåfører som følger kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan gjøre. 

Men det er ikke nok å følge kjøretøyet, varene må også følges. Teknikken er allerede tatt i bruk av mange og det går ganske enkelt ut på at all lasting og lossing må registreres elektronisk og fraktbrev må få en ny rubrikk som tydelig viser hvem som betaler for transporten. Den som betaler for transporten blir således den som får påseplikten for at transporten skjer etter gjeldende regler, en påseplikt som allerede er i dagens forskrifter, men som har vist seg vanskelig å kontrollere.

Det tredje punktet som må på plass er at man må få en enhetlig bransje, vi kan ikke ha det slik at deler av bransjen er uregulert (kjøretøy under 3500 kg totalvekt) mens resten av bransjen er gjennomregulert. Ingen kan leve med en todelt bransje hvor en del er tilnærmet fri for reguleringer mens en annen del av samme bransje har et mangfold av reguleringer som skal etterleves.

Først når disse tingene er på plass kan vi stille krav til at kontrollmyndighetene skal føre en effektiv kontroll med bransjen som igjen vil sørge for likere konkurransevilkår i transporten innenlands. 

Det er videre også dessverre slik at regler ikke vil bli fulgt hvis ikke regelbrudd medfører kraftige sanksjoner. Derfor er det helt nødvendig å få plassert ansvaret for etterlevelse av regler. Ved å plassere ansvaret for påseplikten hos den som betaler for transporten og påføre dette på fraktbrevet som blir registrert elektronisk, vil det ikke være så fristende å alltid benytte laveste pris. Man risikerer jo da å bli stilt ansvarlig for at en sjåfør er underbetalt, og må da risikere en økonomisk sanksjon som langt overstiger kostnaden ved å benytte en seriøs transportør som har alt i orden. Det må rett og slett bli slutt på at det lønner seg økonomisk å ta sjansen på å benytte en transportør som driver med sosial dumping.