Charlie Dan Lind er død

Charlie Dan Lind døde rett etter at rettssaken mot føreren av vogntoget som fikk sleng på tilhengeren, slik at den kolliderte med Charlie Dan Linds bil, ble avsluttet.

Vogntogføreren ble dømt til 90 dagers fengsel for uaktsom kjøring, men frifunnet for grov uaktsomhet.

Det er vanskelig å unngå å trekke en parallell til saken der en lærling ble dømt for bildrap etter en tilsvarende ulykke for ca et år siden. Lærlingen fikk en mye strengere straff.

Det er også vanskelig å forstå at sjåføren som kolliderte med Charlie Dan Lind kunne bli frifunnet for grov uaktsomhet.

Forskjellen på disse 2 sakene er at i lærlingens sak døde personbilsjåføren før rettsaken slik at lærlingen ble dømt etter en annen paragraf med mye strengere strafferamme enn sjåføren som kolliderte med Charlie Dan Lind. Selv om sluttresultatet for personbilsjåføren og dennes familie ble den samme i begge sakene blir derfor straffen svært forskjellig. En slik forskjell bedrer ikke vår tro på norsk rettspraksis alltid er korrekt.

Et fellestrekk ved begge disse sakene er at sjåføren av vogntoget sitter igjen med alt ansvar alene. Eieren som ikke utstyrer bilen forsvarlig i det siste tilfellet, eller ikke sørger for en forsvarlig oppfølging av en lærling i det første tilfellet går fri. Det samme gjelder for vareeier som har lastet opp vogntoget. Kun sjåføren blir anklaget og dømt. En dom som Ramona Lind, Charlie Dans mor, betegner som et hån mot sønnens liv. Et utsagn vi må si oss enig i. Dersom denne dommen på 90 dagers fengsel og 3 års kjøreforbud i Norge blir stående er den virkelig et hån mot livet til Charlie Dan.

En dom i en rettssak har 2 hensikter. Den skal for det første være en reaksjon overfor den som har brutt en norsk lov. For det andre skal dommen ha en preventiv virkning slik at straffenivået skal forhindre tilsvarende lovbrudd i fremtiden. Dommen mot sjåføren som tok livet til Charlie Dan Lind kan umulig sies å ha noen preventiv virkning. En dom som ikke inkluderer straff for den som sender et uegnet kjøretøy ut på norske vinterveier kan heller ikke sies å ha en preventiv virkning, det er derfor dessverre små sjanser for at fremtidige vintre ikke vil føre med seg flere tilsvarende ulykker.

Samferdselsministeren har uttalt at det vil være nye og strengere krav på plass før neste vintersesong, men dessverre har vi liten tro på at disse fremtidige krav blir av en art som virkelig gjør noe med problemet. Vi tillater oss å si at hverken Samferdselsministeren eller de rådgivere han omgir seg med har den nødvendige kompetansen til å stille riktige krav som vil føre til en tryggere trafikk på våre vinterveier. Den kompetansen er det erfarne norske sjåfører som sitter på og disse blir dessverre ikke hørt.

 

 

EØS avtalen, kan Norge stille særkrav til transporten?

Denne vinteren, i likhet med foregående vintre er det skrevet spaltemetere om utenlandske vogntog som enten står fast og sperrer veien eller har vært innblandet i en ulykke.

Mange er det som har fremmet krav om at Norge må skjerpe reglene for vinterkjørsel på våre veier. Det har også vært et nesten unisont krav om økt kontrollvirksomhet både på grensene, kaier og langs veiene.

La oss se på de kravene det er mest enighet om og vurdere om det lar seg gjøre innfor EØS avtalen.

Husk da at direktiv som kommer fra EU er minimumskrav og at alle land har anledning til å stille strengere krav så lenge disse kravene ikke er konkurransevridende.

Vinterdekk:

Det er mange som mener at Norge bør stille krav om at vinterdekk skal godkjennes etter 3 Peek Mountain Snow Flake prosedyren. Dette bør være mulig å gjennomføre. Norge har allerede Europas strengeste krav til mønsterdybde, så krav om 3PMSF bør absolutt kunne innføres så lenge det gjelder for alle.

Et nytt vinterdekk har i dag 20 mm mønsterdybde, men i følge spesialister på dekk er det bare de 10 ytterste mm som er av en myk gummiblanding, så selv et 3PMSF dekk med mindre enn 10 mm mønsterdybde er ikke egnet på de veiene som gir de største utfordringene om vinteren. Kravene til mønsterdybde bør derfor skjerpes til minimum 10 mm på nærmere spesifiserte veistrekninger og det mener vi vil være mulig innenfor EØS avtalen

2 akslede trekkvogner:

Etter vår mening bør vi ha mulighet til å stille ekstra strenge krav til transportører som trafikkerer de mest krevende veistrekningene. Vi har veistrekninger som har tyngdebegrensninger, vi har veistrekninger som har lengdebegrensninger og da bør vi også ha muligheten til å stille krav om at trekkvogn i et vogntog skal ha minimum 3 aksler hvorav 1 aksel skal være løftbar opp til lovlig boggitrykk. Slike krav kan vi stille for spesifiserte veistrekninger, men vi kan ikke gi et totalforbud mot 2 akslede trekkvogner som er godkjent i Europa.

Vinterførerkort:

På samme måte som vi kan stille spesielle krav til kjøretøyet kan vi også stille krav til kompetansebevis i form av et vinterførerkort for å kunne kjøre på nærmere spesifiserte veistrekninger. Et slikt kompetansebevis bør utstedes av norske myndigheter etter avlagt praktisk prøve i Norge, men dessverre tror vi ikke at EØS avtalen vil åpne for en slik praksis slik at vi kan bli tvunget til å godta kompetansebevis utstedt i kjøretøyets hjemland.

Økt kontrollvirksomhet og reaksjoner på regelbrudd:

SVV har i vinter økt sin kontrollvirksomhet og resultatene viser tydelig at det er behov for enda flere kontroller, men kontrollvirksomheten må legges om slik at gebyrer og bøter kan inndrives på stedet. Dersom man har betalingsproblemer må det settes på hjullås inntil oppgjør har funnet sted. Inndrivelse av gebyrer og bøter på stedet praktiseres av mange EU land allerede og kan derfor ikke være noe problem å innføre også innenfor EØS avtalen.

Trafikkultur:

Det er ikke til å legge skjul på at sjåfører i mange land har en helt annen kjørekultur og ulykkesfrekvens enn vi har i Norge. Dessverre tror vi ikke EØS avtalen vil tillate en utvelging av nasjonaliteten på de sjåfører som skal få lov til å trafikkere våre veier. Vi må derfor konsentrere oss om tekniske krav som skissert ovenfor og kun gjøre de gjeldende på spesifiserte veistrekninger i det tidsrom som allerede er spesifisert som vinterkjøring i gjeldende dekk krav.

Som vår samferdselsminister uttalte det på TV: Det er forskjell på å kjøre Svinesund – Halden og det å kjøre over en fjellovergang.

 

 

Politikere er noen rare dyr.

Politikere finner på mye rart. Siste galskapspåfunn har kommet fra Arbeiderpartiet i Moss. De vil fjerne tungbilene fra rushtiden. Etter Arbeiderpartiets mening kan det gjøres enkelt ved å la alle tunge kjøretøy stå over et par fergeavganger i rushtiden. Rent umiddelbart blir første spørsmål: Hvor skal de stå? På kaien er det ikke plass, og langs veien inne i Moss blir det vel dumt med mange parkerte tungbiler. Vi tror heller ikke det blir spesielt bra å tro at de kan stå langs E-6. Makan til lite gjennomførbart forslag er det lenge siden vi har sett.

Men det som er mer alvorlig er at lanseringen av et  slikt forslag vitner om politikere som overhode ikke forstår hvordan samfunnet fungerer og hvordan man da kan tro at disse politikerne er egnet til å være med på å styre en kommune til samfunnets beste er for oss en gåte.

Tungbiltrafikken har intet ønske om å stange seg gjennom en kaotisk by som Moss har blitt som følge av de samme politikeres mangel på evne til å sørge for en samferdselsåre som fungerer. I årevis har flaskehalsen gjennom Moss gradvis blitt verre, ingen har gjort noe konkret for å løse problemene.

Tungtrafikken er strengt regulert med hensyn til kjøre- og hviletid. En slik forsinkelse som Moss Arbeiderparti legger opp til vil forplante seg framover i tid. Det vil ikke være mulig å kompensere denne forsinkelsen senere. Forslaget vil med andre ord føre til dårligere effektivitet i varetransporten noe som vil føre til at det må benyttes flere biler for å gjennomføre samme transport/varelevering som i dag. Ønsker virkelig Moss Arbeiderparti å få flere tungbiler på veien?

Vi minner forøvrig om at Oslofjordtunnelen ikke er noe alternativ i rushtiden, Der er det innført restriksjoner for de største kjøretøyene i rushtiden

Samfunnets samferdselspolitikk må legge til rette for en uhindret transport av folk og varer. Samfunnet vil ganske enkelt stoppe opp hvis varetransporten ikke fungerer, man kan jammen spørre seg selv om disse politikerne har vært ute å sett hvordan lastebiler forsyner butikker med varer for at kundene skal få fylt sin bæreposer med det de trenger.

Det er ikke vår oppgave å løse Moss sine trafikale problemer, men vi må ha lov til å si i fra når hodeløse forslag blir lansert slik Moss Arbeiderparti nå har gjort.

Det er kun 3 måter å løse disse problemene på.

  1. Bygge en tunnel fra fergekaien opp mot Mosseporten.
  2. Erstatte fergetrafikken med en bro som vil lede trafikken til/fra E-6 utenom byen.
  3. Flytte fergekaien slik at trafikken til/fra E-6 går utenom byen.

Vi kommer ingen vei ved å sette grupper av trafikanter opp mot hverandre, Skal vi ha et velfungerende samfunn må det legges til rette for alle, enten det er transport av folk eller varer.

Det er forøvrig et uttalt mål fra sentrale politikere at flest mulig skal reise kollektivt, Kanskje noen av problemene kan løses ved en shuttlebuss fra fergekai til en sentralt plassert parkeringsplass for personbiler.