Denne vinteren, i likhet med foregående vintre er det skrevet spaltemetere om utenlandske vogntog som enten står fast og sperrer veien eller har vært innblandet i en ulykke.
Mange er det som har fremmet krav om at Norge må skjerpe reglene for vinterkjørsel på våre veier. Det har også vært et nesten unisont krav om økt kontrollvirksomhet både på grensene, kaier og langs veiene.
La oss se på de kravene det er mest enighet om og vurdere om det lar seg gjøre innfor EØS avtalen.
Husk da at direktiv som kommer fra EU er minimumskrav og at alle land har anledning til å stille strengere krav så lenge disse kravene ikke er konkurransevridende.
Vinterdekk:
Det er mange som mener at Norge bør stille krav om at vinterdekk skal godkjennes etter 3 Peek Mountain Snow Flake prosedyren. Dette bør være mulig å gjennomføre. Norge har allerede Europas strengeste krav til mønsterdybde, så krav om 3PMSF bør absolutt kunne innføres så lenge det gjelder for alle.
Et nytt vinterdekk har i dag 20 mm mønsterdybde, men i følge spesialister på dekk er det bare de 10 ytterste mm som er av en myk gummiblanding, så selv et 3PMSF dekk med mindre enn 10 mm mønsterdybde er ikke egnet på de veiene som gir de største utfordringene om vinteren. Kravene til mønsterdybde bør derfor skjerpes til minimum 10 mm på nærmere spesifiserte veistrekninger og det mener vi vil være mulig innenfor EØS avtalen
2 akslede trekkvogner:
Etter vår mening bør vi ha mulighet til å stille ekstra strenge krav til transportører som trafikkerer de mest krevende veistrekningene. Vi har veistrekninger som har tyngdebegrensninger, vi har veistrekninger som har lengdebegrensninger og da bør vi også ha muligheten til å stille krav om at trekkvogn i et vogntog skal ha minimum 3 aksler hvorav 1 aksel skal være løftbar opp til lovlig boggitrykk. Slike krav kan vi stille for spesifiserte veistrekninger, men vi kan ikke gi et totalforbud mot 2 akslede trekkvogner som er godkjent i Europa.
Vinterførerkort:
På samme måte som vi kan stille spesielle krav til kjøretøyet kan vi også stille krav til kompetansebevis i form av et vinterførerkort for å kunne kjøre på nærmere spesifiserte veistrekninger. Et slikt kompetansebevis bør utstedes av norske myndigheter etter avlagt praktisk prøve i Norge, men dessverre tror vi ikke at EØS avtalen vil åpne for en slik praksis slik at vi kan bli tvunget til å godta kompetansebevis utstedt i kjøretøyets hjemland.
Økt kontrollvirksomhet og reaksjoner på regelbrudd:
SVV har i vinter økt sin kontrollvirksomhet og resultatene viser tydelig at det er behov for enda flere kontroller, men kontrollvirksomheten må legges om slik at gebyrer og bøter kan inndrives på stedet. Dersom man har betalingsproblemer må det settes på hjullås inntil oppgjør har funnet sted. Inndrivelse av gebyrer og bøter på stedet praktiseres av mange EU land allerede og kan derfor ikke være noe problem å innføre også innenfor EØS avtalen.
Trafikkultur:
Det er ikke til å legge skjul på at sjåfører i mange land har en helt annen kjørekultur og ulykkesfrekvens enn vi har i Norge. Dessverre tror vi ikke EØS avtalen vil tillate en utvelging av nasjonaliteten på de sjåfører som skal få lov til å trafikkere våre veier. Vi må derfor konsentrere oss om tekniske krav som skissert ovenfor og kun gjøre de gjeldende på spesifiserte veistrekninger i det tidsrom som allerede er spesifisert som vinterkjøring i gjeldende dekk krav.
Som vår samferdselsminister uttalte det på TV: Det er forskjell på å kjøre Svinesund – Halden og det å kjøre over en fjellovergang.