hvem er værstingen i norsk transportbransje?

Bring har vært i hardt vær og blitt angrepet fra mange kanter den siste tiden. T.I.A. Norge har også uttrykt sin misnøye med virksomheten til Bring SK. Men vi har ikke utnevnt Bring til å være den værste i klassen. De er faktisk like ille alle sammen som bedriver tredjelandskjøring med billige østeuropeiske sjåfører. Det vi har sagt og som vi fortsatt mener er at Bring som er et heleid selskap av den norske stat ikke aktivt bør være med på å rive bort grunnlaget for norsk transportindustri. Eieren (Staten) bør ta et eieransvar og sørge for at Bring ligger i føringen for å opparbeide sunne holdninger og priser til beste for hele den norske transportnæringen. Så lenge Bring har den norske stat som eier har vi i det minste en teoretisk mulighet for å kunne påvirke driften av selskapet, derfor tar de som argumenterer for et salg av Bring fullstendig feil.

Den siste tiden er det Kreiss som har fått pepper. ColliCare går ut høyt på banen og bekjentgjør at avtalen med Kreiss er sagt opp og at de leter etter en ny samarbeidspartner for kjøring mellom Sverige og Norge. I et ideelt samfunn burde man da ha søkt etter norske eller svenske transportører, men dengang ei, ColliCare krever engelskspråklige sjåfører.  I våre øyne betyr det at ingenting endres, man får bare en annen farge på trekkvognene. Kapitalen kjenner intet fedreland heter det, og her beviser ColliCare nettopp det. Liberalismen og Globalismen skal rulle videre for sakte, men sikkert å ta livet av norsk transportbransje.

For få år siden ble allmenngjøring av tariffavtale fremstilt som det som skulle redde bransjen. Ved å innføre påbudt minstelønn skulle disse billigtransportørene miste sitt konkurransefortrinn ble det hevdet. T.I.A. Norge var som eneste sjåførorganisasjon imot denne allmenngjøringen fordi vi sa at dette kommer bare til å bli en sovepute for myndighetene så lenge det ikke først legges et løp med intensive kontroller. Allmenngjøringen er et gode, men i likhet med alle andre påbud og regler har det ingen effekt så lenge brudd på forskriften ikke medfører stor risiko for oppdagelse og reaksjon mot brudd.

Så langt har det dessverre vist seg at T.I.A. Norge hadde rett, selv om vi den gang ble forsøkt latterliggjort.

Norge er på mange måter i en særstilling i Europeisk sammenheng. Vi har regler om minstelønn, vi har strenge krav til vinterutrustning, vi har obligatorisk bombrikke. Likevel jukses det med lønn, det kjøres med dårlige dekk og bompengene blir ikke betalt. Alt dette fordi risikoen for å bli tatt i juks er for liten. Vi har sagt det mange ganger, men gjentar det gjerne. Det er ingen automatikk i at regler og påbud følges. Kontrolletatene må på banen å sørge for en effektiv kontroll. Helst bør denne kontrollvirksomheten samles i et transportpoliti.

Hvor mange ulykker og hvor mange drepte og hardt skadde må vi få før myndigheten tar sikkerheten på vår arbeidsplass på alvor?

Vil et transportregister løse problemene i Norsk transportbransje?

La oss med en gang si at et transportregister slik som TLF har foreslått vil gi et utmerket bilde av godsets vei fra leverandør til kunde, det vil kunne dokumentere omlastinger, kabotasjekjøring etc etc, men vil det løse problemene bransjen står overfor? Vi mener svaret er nei. Transportregisteret vil bli et utmerket verktøy for å løse problemene, men verktøy alene løser ingenting. Først når verktøyet tas i bruk vil det kunne gi løsninger. 

Vi har allerede mange verktøy for å sørge for like konkurranseforhold i bransjen. Vi har kjøre- og hviletidsbestemmelser. Vi har arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Vi har allmenngjort tariffavtale. Vi har forbud mot avvikling av regulær ukehvile i lastebilhytta. Vi har transportkjøpers påseplikt, for å nevne noe.

 
Men alle disse reglene er verktøy som må brukes av kontrolletatene før de kan gi resultat. Når vi har så mye verktøy liggende som ikke blir benyttet, hvorfor skal vi da tro at enda et verktøy skal løse alle problemer?

 
Verktøyene alene fører ikke til endringer. Se bare på et bilverksted. Det nytter ikke å fylle opp med nytt utstyr og verktøy hvis man ikke har kompetente brukere (mekanikere) til å bruke verktøyet. Slik er det også i vår bransje. Hvis kontrolletatene ikke engang klarer å bruke de verktøy de har (kontrollere regelverket) så hjelper det lite å gi de et nytt verktøy (transportregister). 

Derfor har vi i T.I.A. Norge mange ganger bedt om økt kontrollvirksomhet og prioritering av kontroll av godstransporten. I alle kontrolletatene finnes det personer som er seriøst interessert i å gjøre en god jobb til beste for bransjen, men etatsledelsen prioriterer ikke de rette arbeidsoppgavene.

 
Et konkret eksempel: Vår forrige Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen var flink til å poengtere at Norge hadde fått på plass Europas strengeste krav til vinterdekk. Men etatsledelsen i vegdirektoratet saboterte dette med å gi instruks om at kjøreforbud ikke skal gis hvis det ikke er glatt på kontrollstedet, selv om dekkutrustningen i utgangspunktet ikke er innenfor lovens minstekrav. 

For å rydde opp i slike forhold må Norge derfor ta tak i disse personene som finnes i de eksisterende etatene og som ønsker å gjøre en god jobb ikke bare for bransjen som helhet, men også for alle trafikanters sikkerhet ute på vegene. 

Disse personene må samles i et transportpoliti som aktivt tar i bruk alle verktøy for å stanse uregelmessigheter i bransjen. De må få fullmakt til å kreve inn bøter og gebyrer på stedet (enda et verktøy) og de må få ressurser slik at kontrollhyppigheten blir så høy at man ikke kan påregne å slippe unna en kontroll. 

Et transportregister vil bli et meget godt verktøy, men å fronte det nå som løsningen på alle problemer blir etter vår mening å starte i feil ende. 

Bring saken

Bring skandalen ruller videre. Mange sjåfører og også en del organisasjoner, bl.a. TIA Norge har flere ganger vært ute med kritiske røster mot virksomheten til Bring Slovakia.

Men selv om det er Brings Slovakiske avdeling som har bedrevet en forkastelig og etter vår mening ulovlig virksomhet, fritar ikke det morselskapet Bring Norge for ansvar. Det hele startet før Bring Slovakia eksisterte. Bring leide nemlig inn Blomquist Slovakia for å bedrive planlagt, og derigjennom ulovlig, kabotasjekjøring i Norge. Det var først etter at denne virksomheten hadde pågått en periode at Bring valgte å kjøpe opp Blomquist transport og således fikk sin egen avdeling i Slovakia, Bring Slovakia.

Mange hadde også vært skeptiske til måten Blomquist utnyttet sine østeuropeiske ansatte på, og så derfor positivt på at et velrennomert selskap som det statlige posten via sitt datterselskap Bring skulle få kontroll på den tvilsomme virksomheten i Blomquist Transport og da særlig i Blomquist sin østeuropeiske virksomhet. Men slik gikk det ikke. Bring Slovakia fortsatte i samme spor som Blomquist hadde kjørt og virksomheten økte sterkt i omfang.

Vi tror at de aller fleste vet hvordan Bring Slovakia har neglisjert allmenngjøringsforskriften, hvordan de har drevet planlagt ulovlig kabotasjevirksomhet og hvordan de kynisk har utnyttet østeuropeiske underbetalte sjåfører så vi skal ikke gå nøye inn på selve virksomheten denne gang. Det som etter vår mening er det viktigste i denne saken er å stille spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Et seriøst norsk, statseid selskap gikk i fronten med å bedrive ulovligheter uten at noen av de ansvarlige, det være seg eiere, styret eller fagforeninger satte foten ned.

Bring er registrert som et AS hvor den norske stat sitter med 100% av aksjene. Et AS hvor ledelsen skal få sine føringer fra eierne og fra styret. I et slikt AS har også de ansatte sine representanter i styret. Men ingen reagerte på virksomheten. Det vil si nesten ingen, for da skriveriene rundt Brings virksomhet hadde pågått en stund tok en av de ansattes representanter en tur til Slovakia for ved selvsyn å sjekke hvordan forholdene var. Utrolig nok kom denne representanten tilbake til Norge og friskmeldte Bring Slovakias virksomhet. Var vedkommende blind, døv eller inkompetent undrer vi. Eller er saken den at en styreposisjon og et styrehonorar medvirket til at ingen uregelmessigheter ble oppdaget? Det må være tillatt å stille det spørsmålet.

Det viktigste i hele saken er egentlig ikke hva som har skjedd og hvorfor. Det viktigste må være å forhindre at den slags virksomhet får fortsette enten det er det statlige selskapet Bring eller det er andre, private selskap som står bak organisert arbeidslivskriminalitet. Før man kan gå inn og sanksjonere mot private selskap enten de er norske eller utenlandske bør man sørge for å rydde i eget hus.

Staten som eiere må gå inn og ta styring. De sitter med et selskap hvor styret ikke  har gjort jobben sin og hvor ledelsen av selskapet har gjort seg skyldige i ulovligheter. Skal regjeringen, som i siste ledd er eierne av Bring, beholde et snev av troverdighet må det ryddes fort og brutalt. Et styre som ikke har gjort sin jobb må fjernes og erstattes av et nytt styre som så i sin tur sørger for å få kontroll på at ledelsen i Bring følger lover og regler. En ledelse som etter vår mening ikke kan ha et seriøst styres tillit og derfor må gå. De ansatte i Bring må ta et internt oppgjør med sine representanter i styret og erstatte disse med personer som ønsker og evner å ta ansvar for at Bring i fremtiden driver en sunn og lovlig virksomhet.

Deretter må det settes inn strenge kontrolltiltak mot alle de andre mer eller mindre tvilsomme aktørene i det norske transportmarkedet. Våre myndigheter står foran et stort, men viktig oppryddingsarbeide. Vi håper staten som eier av Bring nå tar det eieransvaret de burde tatt for flere år siden.