Bring har vært i hardt vær og blitt angrepet fra mange kanter den siste tiden. T.I.A. Norge har også uttrykt sin misnøye med virksomheten til Bring SK. Men vi har ikke utnevnt Bring til å være den værste i klassen. De er faktisk like ille alle sammen som bedriver tredjelandskjøring med billige østeuropeiske sjåfører. Det vi har sagt og som vi fortsatt mener er at Bring som er et heleid selskap av den norske stat ikke aktivt bør være med på å rive bort grunnlaget for norsk transportindustri. Eieren (Staten) bør ta et eieransvar og sørge for at Bring ligger i føringen for å opparbeide sunne holdninger og priser til beste for hele den norske transportnæringen. Så lenge Bring har den norske stat som eier har vi i det minste en teoretisk mulighet for å kunne påvirke driften av selskapet, derfor tar de som argumenterer for et salg av Bring fullstendig feil.
Den siste tiden er det Kreiss som har fått pepper. ColliCare går ut høyt på banen og bekjentgjør at avtalen med Kreiss er sagt opp og at de leter etter en ny samarbeidspartner for kjøring mellom Sverige og Norge. I et ideelt samfunn burde man da ha søkt etter norske eller svenske transportører, men dengang ei, ColliCare krever engelskspråklige sjåfører. I våre øyne betyr det at ingenting endres, man får bare en annen farge på trekkvognene. Kapitalen kjenner intet fedreland heter det, og her beviser ColliCare nettopp det. Liberalismen og Globalismen skal rulle videre for sakte, men sikkert å ta livet av norsk transportbransje.
For få år siden ble allmenngjøring av tariffavtale fremstilt som det som skulle redde bransjen. Ved å innføre påbudt minstelønn skulle disse billigtransportørene miste sitt konkurransefortrinn ble det hevdet. T.I.A. Norge var som eneste sjåførorganisasjon imot denne allmenngjøringen fordi vi sa at dette kommer bare til å bli en sovepute for myndighetene så lenge det ikke først legges et løp med intensive kontroller. Allmenngjøringen er et gode, men i likhet med alle andre påbud og regler har det ingen effekt så lenge brudd på forskriften ikke medfører stor risiko for oppdagelse og reaksjon mot brudd.
Så langt har det dessverre vist seg at T.I.A. Norge hadde rett, selv om vi den gang ble forsøkt latterliggjort.
Norge er på mange måter i en særstilling i Europeisk sammenheng. Vi har regler om minstelønn, vi har strenge krav til vinterutrustning, vi har obligatorisk bombrikke. Likevel jukses det med lønn, det kjøres med dårlige dekk og bompengene blir ikke betalt. Alt dette fordi risikoen for å bli tatt i juks er for liten. Vi har sagt det mange ganger, men gjentar det gjerne. Det er ingen automatikk i at regler og påbud følges. Kontrolletatene må på banen å sørge for en effektiv kontroll. Helst bør denne kontrollvirksomheten samles i et transportpoliti.
Hvor mange ulykker og hvor mange drepte og hardt skadde må vi få før myndigheten tar sikkerheten på vår arbeidsplass på alvor?
