Yrkessjåfører er en nødvendighet for alle samfunn, uten yrkessjåføren stopper alt opp. Det finnes ikke en ting i ditt hjem som ikke engang har vært på en yrkesbil. Likevel opplever yrkessjåfører stadig mishagsytringer fordi vi noen ganger er i vegen for de som vil kjøre litt fortere så ikke kjøttkakene blir kalde før de kommer hjem. Særlig oppleves dette i fergekøer.

Mange personbilister mener i fullt alvor at yrkesbilene kan vente til rushtiden er over før de opptar fergeplass som med fordel kan benyttes av personbilister som skal hjem etter en normal arbeidsdag.

Lite tenker de på at yrkessjåføren kanskje også vil hjem før det blir svarte natta, eller at yrkesbilen må med denne ferga for å rekke alleleveringer den dagen. Leveringer som er nødvendig for at alle sammen skal få sin middag neste uke også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Samfunnet består av mange yrker, alle yrker er brikker i maskineriet som får samfunnet til å gå rundt.

Renholdsarbeidere, sjåfører, snekkere, leger, direktører, ja alle er vi nødvendige. Men hr du noen gng tenkt over hva som vil skje hvis noen er forhindret fra å gjøre jobben sin, og hvilke konsekvenser det får?

Vi har vel alle vært på et offentlig kontor og fått beskjed om at saksbehandler er syk, er på ferie eller kanskje er hjemme med syke barn.  Barnehager må kanskje stenge avdelinger pga av influensaepidemier etc. Det er ubekvemt, men verden går videre.

Ingen av oss har vel noen gang kommet til tomme hyller i butikken fordi yrkessjåføren har blitt syk. Varelevering tas som en selvfølge, og i et moderne samfunn må det være slik. Stopper varetransporten opp så stopper hele samfunnet. Dette vet selvfølgelig alle yrkessjåfører, derfor er terskelen høy for at noen i denne yrkesgruppen blir borte fra jobben, skulle så likevel skje står resten av denne yrkesgruppen klar til å gjøre en ekstra innsats for at samfunnet skal fungere videre.

Men takken for denne innsatsen er i de fleste tilfeller drittkasting og slengbemerkninger om at lastebilen er i veien.

Det hevdes mange ganger at alt hadde blitt så mye bedre hvis lastebilene gjorde sin jobb om natta, da ville de ikke være til slikt hinder på dagtid. Nå er det jo slik at 70% av bilene som står i kø og lager forsinkelser er personbiler. Tenk om vi skulle snu litt på kritikken av kølagere og foreslå at alle som har jobber som ikke inkluderer direkte kundekontakt kunne utføre sin jobb om natta, eller aller helst fra et hjemmekontor så utslipp fra biler kunne blitt redusert. Rushtidsavgifter hadde blitt unødvendig fordi rushtrafikken ville blitt avskaffet. Da hadde vi spart mye kø da. Konsulenter, ingeniører, økonomer og direktører kunne vel klart å gjøre sine beregninger på natta, ikke sant? Hvis de blir trette kan de jo ta seg en strekk midt i arbeidstida uten konsekvenser.

Hvis en yrkessjåfør tvinges til å kjøre midt på natta og blir trett så må bilen fortsette, resultatet blir en trett og trafikkfarlig sjåfør, det er det vel ingen som virkelig ønsker.

Vi skal ikke sette i gang en diskusjon om hvilke yrker som er viktigst, som sagt lenger oppe er alle jobber nødvendig for at samfunnet skal fungere, men neste gang du snakker nedsettende om en yrkesgruppe, tenk litt over hvordan din egen yrkesgruppe hadde reagert over slike urimelig krav om at man skal jobbe når andre har fri, eller gi fra seg en plass på en ferge for at andre skal slippe frem.

Helt utenkelig? Ja det syns vi yrkessjåfører at det er også.

Dagens overskrift er formet som et spørsmål, og mange vil nok si at svaret er ganske enkelt. Det skyldes de EU regler som åpner for at alle land skal kunne utføre oppdrag i alle land som er omfattet av EU/EØS reglene.

Men EØS reglene gir da åpning for at Norge kan reservere seg mot innføring av regler, hevdes det. Dette er en sannhet som må tas med en klype salt. Skal man få en reservasjon mot bestemmelser utformet av EU, må det bli enighet om det innad i EØS slik at det blir like forhold mellom EU og alle EØS landene.

Forskere i Liechtenstein har sett på hvordan EU har påvirket EØS landene og hvilken mulighet EØS landene har til å få reelle tilpasninger eller endringer på de vedtak som fattes i Brüssel uten at våre folkevalgte politikere har fått være med på utformingen av de samme regler. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I en forskningsrapport som Liechtenstein-instituttet har utarbeidet for Europautredningen, kommer det frem at det knapt er mulig å få slike unntak. Fra EØS-avtalen ble inngått i 1992 og frem til i dag har Norge kun fått 55 unntak fra de over 8000 lovene som er vedtatt. 

De fleste særordningene fikk Norge da avtalen ble fremforhandlet. Ifølge Liechtenstein-forskerne har det siden stort sett vært snakk om tekniske tilpasninger ? ikke reelle unntak.

De fleste særordningene fikk Norge da avtalen ble fremforhandlet. Ifølge Liechtenstein-forskerne har det siden stort sett vært snakk om tekniske tilpasninger ? ikke reelle unntak.

Hovedproblemet for den Norske transportnæringen er at EU hele tiden arbeider for å få et åpnere marked slik at alle land skal kunne utføre oppdrag i alle land som er omfattet av EU/EØS avtalene. I praksis betyr det at man kun kan forvente en videre liberalisering av kabotasjereglene og reglene for tredjelandskjøring i de bestemmelser som kommer fra Brüssel. Noe annet vil ganske enkelt være i strid med EU’s formål.

Prinsipielt er alle næringsdrivende for et større og åpnere marked, også Norsk transportbransje har utnyttet dette. Tenk bare på den store mengden Norske biler som tidigere trafikkerte resten av Europa.

EU derimot feiler fullstendig ved at de åpner markedene uten å først sørge for at grunnlaget for lik konkurranse er lagt.

Skal man ha et stort og fritt marked må det sørges for at alle aktører innen dette store, frie marked har samme kostnadsnivå slik at konkurransen blir reell.

Høykostland som Norge kan aldri konkurrere økonomisk med firma fra lavkostland som f.eks de tidligere sovjetstatene.

Norge må derfor ha anledning til å beskytte sitt eget næringsliv ved å begrense adgangen til vårt land for aktører hjemmehørende i lavkostland.

Dette lar seg ikke effektivt gjøre innenfor EU/EØS reglene.

På kort sikt kan man risikere at Norsk eksportnæring vil møte tollbarrierer i EU hvis Norge velger å gå ut av EØS, men på lang sikt vil det være eneste mulige veg for å beholde et allsidig næringsliv i Norge

Bro eller tunnel, det er et spørsmål som er tema for mange debatter. Særlig er problemene i Oslofjordtunnelen bakgrunn for mange slike debatter.

Tidligere i høst gikk et samlet fagmiljø inn for at bro var det riktige krysningsvalget for Oslofjorden, men Samferdselsdepartementet går inn for å utvide Oslofjordtunnelen med et nytt løp.

TIA Norge mener det er et feilgrep fra Samferdselsdepartementet.

Slik kan man tenke seg at en bro over Oslofjorden vil se ut, uten store stigninger som medfører økt fare for en tunnels verste scenario: Brann

Om det er pent eller ikke med en slik bro kan man nok diskutere lenge uten å bli enige, men så lenge sikkerheten udiskutabelt er mange ganger høyere med en bro enn med en undersjøisk tunnel, blir en slik diskusjon om det visuelle inntrykket ganske meningsløs. En bro uten bratte stigninger fører til sikrere og raskere trafikkavvikling enn en undersjøisk tunnel.

Bro motstanderne bruker kostnadsberegninger for å fremme sitt syn for en tunnel. Det hevdes at en bro vil være 3 ganger så dyr å lage som en tunnel. De glemmer et par fakta i den sammenligningen. Kostnadssammenligning mellom en 2 eller 3 felts tunnel og en fullt utbygd 4 felts motorveibro er da direkte ufint og tenderer mot bevisst feilinformasjon for å fremme sitt eget syn. Faktum er at skal man ha motorvegstandard også under fjorden med tilnærmet samme sikkerhet som på en bro vil tunnelene bli lengre og dyrere enn i disse beregningsgrunnlagene og det må bygges 3 tunneler ikke 1. Det må minimum bygges 1 tunnel i hver retning for å komme i nærheten av den effektivitet i trafikkavviklingen som en bro kan fremskaffe. Skal man i tillegg forsøke å komme seg opp på samme sikkerhetsnivå som det er på en bro, må man også bygge en tredje tunnel som en felles rømningsveg. 3 tunneler mot 1 bro gir ingen store kostnadsforskjeller mellom undersjøisk og oversjøisk trafikkavvikling.

Et annet argument mot bro er at det kan skape trafikkaos i fastlandsområdene på begge sider av av broen. Et for oss helt uforståelig argument. Vi har kjørt over så mange broer at vi har merket oss at en del av de ikke er tegnet med linjal, det hender faktisk at en bro gjør en liten sving, nettopp for å lede trafikken vekk fra hardt belastede områder, faktisk på samme måte som man kan finne på å lage en liten kurve i en tunnel for å få tunnelåpningen på en egnet plass.

Men uansett løsning så vil det bli kostbart, og vi tror ikke man skal ha noen illusjoner om at slikt prosjekt løses uten bompenger selv om enkelte politikere gikk til valg på et løfte om å fjerne alle bompenger har vi jo nå sett virkningen når det kommer til praktisk politikk.

Hvem skal så betale disse bompengene? Skal alt gå på brukerne av en slik motorvei, eller bør man også forvente at de som tjener mest på et slikt prosjekt bør bidra?

Brukerne vil oppnå bedre trafikkavvikling og kortere reisetid så da er det rimelig at de bidrar til finansieringen, men det er en gruppe som tjener stort på et slikt prosjekt og som sannsynligvis ser for seg at de skal slippe gratis unna. Det er en lita bygd som heter Oslo som produserer den ene miljøavgiften etter den andre for å redusere trafikken og ikke minst gjennomgangstrafikken. Et slikt fungerende krysningspunkt over Oslofjorden langt unna denne Oslobygda vil være mye mer effektiv i å redusere gjennomgangstrafikken enn disse miljøavgiftene som et miljøinfisert byråd i den bygda finner på. Det vil derfor være høyst rimelig at en del av disse miljøavgiftene også inngår i finansieringsgrunnlaget for å løse noen av Oslobygdas trafikkproblemer. Totalt sett vil nok en markert reduksjon av gjennomgangstrafikken ha en mer positiv virkning for luftkvalitet og andre miljøproblemer i bygda innerst i Oslofjorden enn noen km med sykkelveg og fjerning av parkeringsmuligheter slik at spreke unge mennesker kan gå, mens gamle og syke får holde seg hjemme.

En annen sak er at turister nok vil sette mer pris på utsikten fra noen broer enn å stadig måtte se større deler av Norge fra innsiden.

Stress og mas har blitt er og mer vanlig i hele samfunnet. Alle har dårlig tid, det sosiale livet har blitt dårligere, for alle lever et liv hvor man kjemper mot klokka. Yrkessjåfører er den gruppen som føler dette tettest på kroppen med mas fra kunder og befraktere kombinert med rigide kjøre- og hviletids bestemmelser.

I det minste var det hva jeg trodde etter å ha fulgt diverse tråder på Facebook de siste årene. Selv har jeg ikke vært aktiv ute på vegen på mange år, men har tilbrakt tiden med ruteplanlegging og dirigering av noen få biler som har gått i egen trafikk.

Når jeg så denne sommeren tok TIA Bussen ut på vegen og tusler rundt i mitt eget tempo og stopper på div plasser hvor jeg ser lastebilfolket samle seg så har det vært et stort skritt bakover i tid. Det har vært moro å komme ut på vegen igjen og treffe gamle kollegaer og møte nye venner.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det rare er at når jeg kom litt oppover  i Hedmark, Trøndelagfylkene og i Oppland så er jo ikke stressfaktoren så umenneskelig høy som jeg trodde. Mange har fortsatt tid til en prat og en kopp kaffe. Det har vært mange besøk og blitt drukket en del kopper kaffe i TIA Bussen.

Kanskje livet på landevegen ikke er fullt så stressende som det hevdes på Faceook? På vår ferd har vi ikke opplevd utålmodige sjåfører som MÅ fram, yrkesbilene har kjørt pent og holdt avstand. Det har selvfølgelig vært noen stressede personbilsjåfør som har har foretatt noen aggresive forbikjøringer, men hovedinntrykket har vært fornuftig kjøring hele vegen

Folk har kommet innom, medlemmer, ikke medlemmer som har  ønsket å melde seg inn og ikke medlemmer som bare har ønsket en prat, har satt seg ned og tatt en kaffekopp midt på dagen og om kvelden. Det har vært moro for undertegnede å møte så mange hyggelige representanter fra yrkessjåførstanden. Alle har selvfølgelig vært velkomne og ingen har følt seg overfalt av en overfalt av en medlemssanker. Det viktigste har vært den sosiale praten, selv om vi selvsagt har satt pris på den medlemstilstrømmingen som har funnet sted hver dag.

Når disse ord skrives står bussen på Rudshøgda og et TIA Medlem tok seg tid til å svinge innom for en kort prat på sin veg til Oslo. 

Denne helgen har jo vært viet til 13 treffet, Det er ikke til å legge skjul på at en stor samling av Amerikanske trekkvogner ble hovedattraksjonen der. TIA Bussen kom litt i skyggen, men folk fant da vegen til teltet vårt og det ble knyttet nye vennskap. 3 biler med TIA merker kom til Tretten, men da treffet var slutt hadde vi delt ut merker og medlemskort til nye medlemmer så det var flere TIA biler som forlot 13 treffet enn det var TIA biler som ankom. 

Det er bare ett ord som passer for å beskrive 13 treffet og det ordet er “vellykket” TIA Bussen skal tilbake dit neste år også.

Neste evenement er på Gardermoen neste helg, TIA Bussen kommer til å ta korte dagsetapper og gjøre noen stopp på Tangen, Nebbenes og Dal på veg til Gardermoen. Stikk innom for en kopp kaffe hvis dere ser bussen parkert. Det er alltid hyggelig og treffe representanter for vårt yrke.

Vi sees i bussen

CB 7002

Jan Høiback

Truckers International Association Norge er opptatt av å få kontakt med så mange yrkessjåfører som mulig. 

Vi ønsker å ha en god dialog og arbeider for å løse de problemer som yrkessjåfører ønsker ar det skal bli gjort noe med.

TIA Norge har vært forholdsvis aktiv på Facebook, men vi har etter hvert kommet til at Facebook ikke er rette arena for en grundig gjeennomgang av alle slags problemer. Derfor startet vi denne bloggen og etter en knapp uke har vi allerede godt over 100 lesere.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hvis det er et emne som du ønsker vi skal ta opp og som du gjerne vil høre TIA Norges mening om, så skriv et spørsmål i kommentarfeltet på et av våre blogginnlegg, så kommer det plutselig et blogginnlegg om ditt tema. 

Det er dere yrkessjåfører som bestemmer hva vi skal jobbe med. Riktignok er det bare registrerte medlemmer i TIA som kan møte på vårt årsmøte og bestemme hvem som skal sitte i styret og derved bli de som jobber med de aktuelle sakene, og vi legger heller ikke skjul på det faktum at jo flere som melder seg inn og betaler en beskjeden kontingent på kr 400,- pr kalenderår, jo høyere blir våre budsjetter og jo mer kan vi faktisk få til.

Alene er det vanskelig å nå fram men sine spørsmål og forslag til løsninger. Sammen kan vi få til en forandring.

De som heller ønsker en direkte dialog kan nå oss på tlf  400 78 939. Det nummeret er betjent 0800 -2200 alle ukas 7 dager. i perioden medio mars til medio oktober. I vinterhalvåret er den telefonen foreløpig ubetjent og da henviser vi til kontakt i kommentarfeltet her på denne bloggen, våre Facebooksider eller på e-mail: [email protected]

Vi hører gjerne fra deg 

Mange yrkessjåfører klager, og med rette, over at de føler at ingen respekterer og verdsetter den jobben som blir gjort.

Uten yrkessjåførene vil jo hele samfunnet stoppe opp. Alle er avhengig av at varene kommer fram. Det blir unektelig vanskelig å kjøpe de daglige varer i butikken hvis ikke en yrkessjåfør har vært der og levert de varene man ønsker å kjøpe.

Yrkessjåfører er en ikke en ensartet gruppe. Det finnes mange jobber som er helt nødvendig for samfunnet og hvor en yrkesbil er involvert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Varetransporten er en ting, men har du tenkt på at en ambulanse, en bergingsbil, en brannbil, en søppelbil, en taxi, en buss etc etc alle er en bil som benyttes i et yrke og derfor er en yrkesbil.

Kanskje det hadde vært en start hvis de forskjellige gruppene av yrkessjåfører begynte å vise respekt og smidighet i forhold til kollegaer i en annen type yrkesbil enn det man kjører selv.

I det hele tatt så må man selv vise respekt for andre yrkesutøvere før man kan forvente å få respekt selv. Respekt er ikke noe som automatisk følger med å kjøre en yrkesbil. Respekt må fortjenes ut fra ens egen oppførsel overfor andre.

F.eks så er det direkte respektløst å passere folk som jobber i vegen i 90 km/t. Enten det er folk som jobber med vegarbeide, med andre ord jobber med å forbedre vår arbeidsplass, eller det er folk som holder på å berge en bil med problemer.

Tenk etter hvor mange slike steder man passerer på en gjennomsnittsdag. 1 eller 2? Tenk så etter hvor mange sekunder det tar å bremse ned før man passerer disse og aksellerere opp igjen. Vær ærlig og innrøm at det nok ikke dreier seg om mer enn 5 minutter i løpet av en gjennomsnittsdag. Vi har tid til å vise litt hensyn overfor de som jobber i vegen.

Alle vi som er ute på jobb i en yrkesbil ønsker å komme uskadet hjem, det ønsker nok vegarbeidere og mannskap på bergingsbiler også.

De som kjører med blålys får som regel respekt og blir gitt plass, hvorfor kan vi ikke også respektere og ta hensyn til gule varsellys? De jobber tross alt for oss, ikke mot oss.

TIA Norge er en forening for alle som kjører eller har kjørt en yrkesbil eller som av en eller annen grunn har stor interesse for yrkesbiler og sjåfører. Vi skal legge til rette og påvirke myndighetene slik at alle har en sikker arbeidsplass på vegen, også de som av og til er i veien for mange av oss.

Hvis man får noen års erfaring som yrkessjåfør er det nesten 100% sikkert at man selv havner i en situasjon hvor det må komme en bil med  gulblink til assistanse. Da er det nok om å gjøre at andre trafikanter viser hensyn når en står der med problemer og kanskje må jobbe litt på bilen mens den står i vegkanten.

Når det er sagt må vi også ta med at det er noen tilfeller av at gulblink blir misbrukt. Gulblink skal ikke brukes under normal kjøring, de betyr et varsel om noe unormalt, vanligvis at det er mennesker i vegbanen eller i umiddelbar nærhet av vegbanen. Misbruk har lett for å føre til at andre mister respekten for slike varsler.

Samarbeide mellom alle trafikanter bedrer arbeidsdagen for oss alle, Personbiler, sykler, mopeder, traktorer etc er alle en del av trafikkbildet, og skal vi kunne forvente at de tar hensyn til oss, må vi ta hensyn til det. Ingen er tjent med at vegen blir en kamparena hvor alle andre er fiender. 

Det er et gammel slagord som sier “krev din rett – gjør din plikt”  Omsatt til trafikken kan man kreve at andre viser smidighet overfor yrkesbilene, men da må også vi gjøre vår plikt og vis smidighet overfor andre trafikantgrupper.

Husk TIA Norge sitt motto: EN FOR ALLE – ALLE FOR EN.

Det betyr at uansett type yrkeskjøretøy er man en kollega som fortjener den støtte og respekt man selv ønsker å bli vist.

Ja, for en del år siden ble lastebilsjåførene kalt Landeveiens Riddere. Hvorfor det , mon tro?

Lastebilsjåfører var dengang som nå godt kjent på veien. De visste hvor farten måtte ned og forsiktigheten skjerpes. Det var en uskreven regel at biler på veg ned bakken hadde vikeplikt for de som var på veg opp. Eller for å si det med andre ord: yrkesbilsjåførene var kjent for å ta hensyn til andre trafikanter, hjelpe de frem og alltid stoppe og gi en hjelpende hånd hvis noen hadde problemer, uansett kjøretøy.

Hvorfor er det ikke slik lenger, når ble det borte, og hva kan vi gjøre for at yrkessjåføren igjen blir sett på som en hjelpsom og hensynsfull trafikant?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Årsakene er nok mange. Samfunnet har jo også endret seg til å bli mer stressende og egoistisk og det har nok også smittet over på dagens sjåfører.

Rigide kjøre- og hviltidsbestemmelser har gjort yrkessjåførenes hverdag til en evig kamp mot klokka. Bilene er ikke lenger kun et transportmiddel. Alle som er involvert i varedistribusjon sitter nå i kundenes rullende lager. Og yrkessjåførenes kunder har også kunder som maser og er irriterte hvis den varen de skal ha ikke er kommet til butikken til avtalt tid. Yrkessjåføren er i dag nærmest blitt en hoggestabb for alle. Uansett trafikk, vær og føreforhold er det yrkessjåføren som sitter igjen med svarteper. Det er yrkessjåføren som får all skyld hvis sluttbruker av varene på bilen blir forsinket. Og dette skjer ikke bare ved ankomst. Telefonen kimer mange ganger i ett og i en slik situasjon er det lett å forstå at stressnivået hos dagens sjåfør har havnet på et helt annet nivå enn hos de tidligere landeveiens riddere.

I dag tok TIA Bussen en kort tur på E6 i Gudbrandsdalen. Vi startet fra Fryatun i Sør-Fron og kjørte til Fåvang. Det tok ikke lang tid før vi hadde et par personbiler bak som gjerne ville kjøre fortere. Ved Ringebu er det fartsgrense 50 km/t og da kom det også et par vogntog opp bak oss. Det er da nærmest tragisk hvis stress og mas gjør at yrkessjåfører ikke engang kan ta seg tid til å respektere fartsgrenser i tettbygd strøk.

Hva kan vi gjøre for å bryte denne utviklingen? 

Er vi sjåfører tøffe nok til å stå sammen og protestere på befrakternes kjøreplaner og si i fra at dette ikke går. At de planlagte leveringstider ikke lar seg overholde? En ting er i et hvert fall sikkert og det er at vi ikke skal la oss presse til å kjøre ulovlig, enten ulovlighetene er fart eller brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er faktisk ikke verdens undergang hvis man kommer fram 30 minutter forsinket.

Vi kommer nok aldri helt tilbake til “den gode gamle tiden” men TIA Norge ønsker at vi i det minste skal komme tilbake til en tid med mindre stress og jag på vegene våre. Det er en kjent sak at stress og mas er en medvirkende årsak til ulykker, og ulykkestallet må vi jobbe sammen om å få ned.

Når vi tenker på dagens trafikkbilde er det et bilde av vår arbeidsplass. En arbeidsplass som krever 100% årvåkenhet hvert sekund i fire og en halv time. Så sier systemet at da skal man få 45 minutters pause for å hente seg litt inn igjen før man går på en ny økt med fire og en halv time i et alt annet enn avslappende arbeidsmiljø. Virkeligheten for yrkessjåføren er at selv den tilmålte pausen på 45 minutter i mange tilfeller ikke blir en pause, men blir tilbragt ved å svare på telefoner fra kunder og befraktere som maser og stresser sjåføren enda mer..

Er det noen annen yrkesgruppe som får sin tilmålte pause forstyrret av telefonmas fra stressede oppdragsgivere? På de aller fleste arbeidsplasser blir matpausen sett på som “hellig” slik at arbeidsfolk skal få roe seg ned i fred og ro slik at man kan yte full innsats i neste økt.

Tøff er den sjåføren som ikke svarer på telefonmas i sin tilmålte pause. det hadde vært et lite, men viktig skritt i rett retning.

Sammen kan vi klare å forbedre vår hverdag ved å ta slike små skritt som alle peker i rett retning, og TIA Norge vil være med på disse små skritt.

Vårt motto er:  EN FOR ALLE – ALLE FOR EN

I dag vil vi skrive noen ord om hvordan det var i TIA’s storhetstid, med samhold blandt sjåførene og et godt miljø ved sjåførbord og andre steder sjåfører treffes. I dag er det mer stress enn godt samhold, selv om vi har sett på vår Road Trip at det fortsatt er et godt miljø ved sjåførbordene på de plassene vi har vært innom.

Sik ser TIA bussen ut, og vi tror det er mange som har sett den på                           

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

RV 3 og E6 denne måneden.                                                                           

Vi kjørte opp til Namsos hvor vi var med på et sjåførtreff i kantina til Scania. Der hersket den gode gamle stemningen fra “gamle dagers” sjåførbord.  Det må vi ha mer av.   

Vi vet godt at det mange steder i landet blir arrangert slike lokale kaffetreff og det er bra. Er det noe vi trenger så er det et godt miljø og og et godt kameratskap innad i bransjen.

 Når vi tusler rundt med TIA Bussen kommer vi i snakk med en del sjåfører. Noen blinker og hilser når vi møtes langs vegen og det setter vi veldig stor pris på. Andre er overrasket og tror at TIA Norge er borte. Sannheten er at TIA har ligget i dvale en periode, men nå er oppe og går for fullt. Flere og flere oppdager at vi er i gang igjen og medlemstallet vokser hver uke. Det ser vi som et bevis på at bransjen har savnet TIA Norge og det samholdet som var rundt TIA, da særlig på div lastebiltreff. Førstkommende helg er det treff på Tretten, og denne gangen er TIA Norge med for fullt igjen. Det arrangeres convoy fra Lillehammer til Tretten fredag 25. august og TIA Bussen skal være med.

1.september er det full fart i grustaket på Gardermoen og TIA Bussen dukker opp også der.

15.september er det et treff på Stavsjø. Også der vil TIA Bussen være til stede.

La oss sammen benytte slike treff til å utvide bekjentskapet, gammel og ung, vi er alle en del av fellesskapet. Gode kollegaer og gode kamerater får man aldri for mange av.

Vi håper å treffe mange av dere på disse treffene. Ser dere bussen parkert ved en kafeteria eller på en hvileplass så stikk gjerne innom for en prat. Både medlemmer og ikke medlemmer er velkommen til TIA Bussen.

.

TIA Norge er ute på en Road Trip og vi har besøkt mange nye og gamle hvileplasser langs vegen. Noen rasteplasser er også oppsøkt for ved selvsyn å sjekke hva som møter sjåfører med et menneskelig behov for både påfyll av mat og tømming av tarmer.

Vi kan med en gang slå fast at endelig har det kommet store og fine hvileplasser for sjåførene, så muligheten til å avvikle pålagte hvilepauser og døgnhviler er blitt bedre, i det minste i sommerhalvåret. Men og det er et stort men i dette bildet. Vedlikehold og renhold av toaletter på små rasteplasser er fortsatt dårlig. Tilbudet til de vegfarende enten det er yrkessjåfører turister eller andre er til å bli flau av.

Møkkete toaletter med en stank som gjør at det kun er et absolutt påtrengende behov som tvinger en stakkars vegfarende til å ta i bruk disse toalettene.

Det er underlig at det aldri kan bli noe orden på dette. I sommersesongen hvor turistene fyller opp veger og rasteplasser er det ikke akkurat noe glansbilde av Norge som vises frem.

TIA Norge har gjentatte ganger tatt opp dette med myndighetene, men uten at vi kan spore noe fremgang. det skyldes på kostnader og skrytes av at man har bygget noen få toaletter til millionbeløp. 

Det er ikke noen få såkalte gulldasser vi trenger. Det vi trenger er helt normale toalettmuligheter som bir rengjort og vedlikeholdt.

Slike sanitæranlegg er å få kjøpt ferdig i containere som bare skal heises på plass til et fundament og helst kobles til strøm, vann og avløp.

Dette har vært på markedet i over 30 år, men fortsatt prioriteres noen få kostbare glansbilder fremfor å få mengder av slike tilbud ut langs vegene.

Etter TIA Norges mening er dette en helt uforståelig prioritering.

Det som er enda verre med disse plassene er at de blir stengt om vinteren.

Menneskekroppen er ikke av en slik art at den kan skrus av i vinterhalvåret. Menneskets fysiske behov er det hele året, og da må fasilitetene også være tilgjengelig hele året.

TIA Norge har gjentatte ganger tatt opp dette med vinterstengte rasteplasser med myndighetene. Siste svar vi fikk fra en underdirektør i Samferdselsdepartementet var våren 2016. Da avsluttet de kommunikasjonen med å henvise til at SVV skulle utrede spørsmålet og planlegge for neste vintersesong. 

Nå er det slik at neste vintersesong har vært, og vi står foran enda en vintersesong. Purring på denne utredning og plan får vi ikke engang svar på. Ved henvendelse til SVV får vi vite at en slik utredning er ukjent for de. Kan det virkelig være slik i Norge at ansvarlige myndigheter (Samferdselsdepartementet) tyr til løgn og bløff hvis spørsmålene blir ubehagelige?

Vegmyndighetene må i det minste innse at lastebiltrafikken er stor også i vinterhalvåret. Folk slutter ikke å handle selv om snøen er kommet og derfor må lastebilene på vegen om vinteren også. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene gjelder hele året og da kan vi ikke godta at tilgangen på parkeringsplasser blir dårligere fordi man skal spare noen kroner ved ikke å brøyte rasteplassene.

Mens vi er inne på vintersesongen: Ingen av de nye fine passene TIA Norge har vært innom, har avsatt plass og satt opp en snørampe slik at sjåfører effektivt og sikkert kan fjerne snø som har lagt seg på toppen av biler og tilhengere. For å unngå at noen får et lass snø og is i fanget må dette fjernes før bilene kommer ut på vegen.

Det å bygge store fine plasser hvor sjåførene kan ta sin hvile nattestid, men ikke gi de samme sjåførene mulighet til å fjerne snø som har falt i løpet av natten er en feil som snarest må rettes opp. Selv i SVV sin håndbok for hvileplasser er det ikke tatt med at hvileplasser skal inneholde noe så viktig som en snørampe. En skulle nesten tro at disse som sitter på sine kontor og tenker og planlegger ikke har oppdaget at det kan snø også om natten.

TIA Norge mener det er bra at man endelig har begynt å bygge store hvileplasser, men TIA Norge mener at man i planleggingen av disse plasser har bommet stygt ved ikke å sørge for at snøramper er tilgjengelig.

Det finnes flere måter å konstruere en snørampe på, Enten bygges det en ramme med påmontert, høydejusterbare roterende børster, noen bruker også kraftige vifter til å blåse av snøen, Men det enkleste er å sette opp en standard 40 fots Container med trapp opp til taket og et rekkverk så sjåførene kan stå trygt og fjerne snø eller is manuelt med kost eller spade.

Lastebildekks levetid og friksjonsegenskaper på glatt underlag har alltid vært et hett samtaleevne blandt sjåfører og bileiere. Støynivå og dekkenes rullemotstand har ikke vært like mye diskutert.

Men nå kommer det krav fra EU som setter krav til nettopp dette. Krav til redusert støy og krav til redusert rullemotstand som skal gi lavere drivstoffforbruk er det siste i kommisjonens miljøtanker. 

Redusert mønsterdybde skal da bli løsningen i følge EU kommisjonen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et kjøretøys evne til fremkommelighet, bremseevne og styreevne er i utgangspunktet avhengig av 4 parametere:

1.  Dekkets trykk mot underlaget, det vil si aktuelt akseltrykk på kjøretøyet.

2.  Dekkets friksjonsevne mot forskjellig underlag.

3.  Underlagets beskaffenhet.

4.  Temperatur på underlag og dekkets overflate.

Det er allment kjent at det er stor forskjell på friksjonsevnen et dekk har  mot våt asfalt og samme dekks evne mot snø og is.

TIA Norge har sett på dekktester etter bestemmelser i EU.  ECE.117.02

ECE.117.02 tester dekkets friksjonsevne mot våt overflate. Sommerdekk testes i temperaturområdet 5 – 35 grader Celsius, mens vinterdekk testes i temperaturområdet 2 – 20 grader Celsius.

Vinterdekkets friksjonsevne testes med andre ord i plussgrader. Det er da lite snø og is i plussgrader!

Det som kommer fram er selvfølgelig minimumskrav og det er dekkprodusenter som tester vinterdekk under mye mer realistiske (for Norge) temperaturer og underlag.

Det som bekymrer TIA Norge er at dekk som er godkjent i EU selvfølgelig kan brukes i Norge, og at en del av de bilene som kommer inn i Norge med grenseoverskridende last vil ha dekkutrustning som er optimalisert for våt asfalt. Disse kjøretøyene vil da også kunne brukes til kabotasjetrafikk i Norge og vi risikerer å møte disse på våre vanskeligste fjelloverganger.

Norge har Europas strengeste krav til mønsterdybde på  vinterdekk, og krever dekk som er spesielt utviklet for vinterkjøring på alle hjul i den kalde årstid.

Når vi nå ser hvilke krav og hvilke testmetoder som skal ligge til grunn for å godkjenne vinterdekk nedover i Europa er det på høy tid å sette krav til typegodkjenning av dekk som skal brukes på Norske vinterveger.

The Scandinavian Tire & Rim Organization har allerede en liste over dekk som er egnet for norske vinterforhold, så ved å bruke den listen som inneholder dekkmerke og type er det enkelt å sjekke om alle kjøretøy har utstyr tilpasset Norske forhold.

En 24/7 kontrollaktivitet på grensene for å hindre uegnede kjøretøy i å redusere trafikksikkerheten på våre veger vil naturligvis koste både penger og tid, men har vi egentlig råd til å la det være?

40 – 50 tonn som seiler ukontrollert på våre veger kan få katastrofale følger for andre trafikanter.

TIA Norge håper Norske myndigheter ikke implementerer disse bestemmelsene i Norske regler. Norske vinterveger fortjener å fortsatt ha Europas strengeste krav til dekkutrustning.

TIA Norge er enige i at støy og utslipp fra biltrafikken skal reduseres mest mulig. 

Moderne Euro 6 lastebilmotorer er den fossildrevne motortypen som slipper ut minst av de skadelige utslipp, så denne satsingen på dekk som kan gi dårligere trafikksikkerhet vil bare ha en marginal effekt for miljøet.

Støy og utslipp har først og fremst en sammenheng med et kjøretøys hastighet og lastebiler er da det mest saktegående på Europeiske høyhastighetsveger.