Nye krav til vinterdekk skal løse vinterproblemene

Samferdselsminister Dale kommer med tiltak for å hindre ulykker på norske vinterveier.

Det virker dessverre som om vår Samferdselsminister ikke har forstått de enkle problemstillingene som skaper trygge eller farlige forhold på vinterveiene. Han skryter av at Norge får de strengeste reglene i verden med hensyn til dekk for bruk om vinteren. Dette har han rett i, men det betyr ikke at vi får tilfredsstillende krav for å kunne ferdes trygt på snø- og isdekte veier.

Det Samferdselsministeren ikke har forstått er at problemet er todelt. Det handler først og fremst om friksjon, dernest handler det om sjåførens evne til å utnytte friksjonen slik at men kommer trygt fram.

Friksjon er avhengig av dekkets egenskaper, underlagets beskaffenhet og det trykk som presser dekket mot underlaget. Samferdselsministeren tar nå tak i ett eneste punkt når det gjelder friksjon. Han tar tak i dekkets egenskaper og overser fullstendig vegvedlikeholdet som skal sørge for best mulig underlag og han tar heller ikke hensyn til akseltrykkets avgjørende betydning for at maksimal friksjon kan oppnås.

Vi er for strengere krav til dekk og selv om 3PMSF merkingen ikke er noen garanti for at dekket er optimalt for alle forhold, er 3PMSF i dag den eneste klassifisering som tester dekk mot snø og derfor må det regnes som et framskritt.

Hadde Samferdselsministeren også sørget for at vintervedlikeholdet av veinettet ble bedret slik at dekkene kunne få et underlag som optimaliserer dekkets evne til å skape friksjon mot underlaget, ja da hadde vi kommet et stort skritt videre. Hadde han i tillegg valgt å innføre direktiv 92/23/EF som gjelder transport i internasjonal trafikk og som setter krav til minimum 25% av vogntogets totalvekt skal ligge på drivende hjul ville man ha oppnådd ganske mye mer enn å bare sette krav til merking av dekk og mønsterdybde.

Dessverre beviser Samferdselsminister Dale at han ikke forstår de fysiske lover som er avgjørende for en trygg trafikkavvikling på snø- og islagte veier.

Han setter ikke engang krav til at alle dekk på en kjøretøykombinasjon skal ha tilnærmet samme egenskaper. Kombinasjonen av gode dekk på en trekkvogn og dekk som så vidt holder minstekravet på en tilhenger kan gi katastrofale følger på glatt underlag ved oppbremsing eller svingkjøring. Det burde vært krav om maksimal forskjell i mønsterdybde mellom beste og dårligste dekk på et vogntog.

Men selv dette vil ikke være nok. I tillegg må man ha sjåfører som klarer å utnytte friksjonen slik at kjøretøyet kommer fram på en trygg og sikker måte. Uansett utstyr og underlag kan man ikke kjøre på snø og is på samme måte som man kan kjøre på bar asfalt. Her kommer kvaliteten på sjåføren inn og dessverre viser statistikken over trafikkulykker fordelt på land at særlig Øst Europeiske sjåfører har en mye høyere ulykkesrisiko enn Skandinaviske sjåfører. Vi tror ikke den jevne Øst Europeer har en mer likeglad holdning til ulykker enn Skandinaviske sjåfører, men vi tror at sjåførutdanningen i Øst Europa er mye dårligere enn tilsvarende utdanning i Skandinavia. Derfor er all verdens krav til utstyr kun et slag i lufta så lenge man ikke også stiller spesifikke krav til sjåførene f.eks. ved glattkjøringskurs på lik linje med det norske sjåfører må gjennomføre. Skal slike kurs ha noen mening må de avholdes i Norge og legges inn i et register slik at man ikke «løser problemet» med å kjøpe seg et falsk glattkjøringsbevis.