Vi har denne gang valgt å se litt på SVV sine visdomsord hentet fra Del Veien kampanjen;

OM «DEL VEIEN»-KAMPANJEN

Kilde: Statens vegvesen

■ I gjennomsnitt omkommer en syklist hver måned i trafikken.

1 omkommet er 1 for mye, vi er enige i at alle kjøretøy må dele på den vegbanen som er tilgjengelig, traktorer, syklister, personbiler og lastebiler, ja noen ganger også fotgjengere må dele på en vegbane som i mange tilfeller er underdimensjonert i forhold til antall trafikanter.

Alle trafikanter må vise hensyn, og saktegående må vike tilside og slippe annen trafikk fram.

Dette er i henhold til trafikkreglene, men en slik vike tilside og slippe andre fram holdning ødelegger treningsopplegget til syklistene og derfor hører det med til sjeldenhetene at disse aktivt slipper andre fram.

Det er et bevis på at landeveien egner seg svært dårlig som treningsbane og treningssyklistene bør henvises til egnede steder å trene. Men selvfølgelig er slike egnede steder mangelvare i Norge. Sykkelveier, der de er bygget, trafikkeres av barn og andre som holder en helt annen hastighet enn disse treningssyklistene. Ideelt sett bør disse som trener få egne høyhastighets sykkelveier, men det er nok langt dit. Svært lite skjer og treningssyklistene føler seg mer eller mindre presset til å ta kjørebanen i bruk. Det er i dagens situasjon forståelig og på en måte greit. Men det som ikke er greit er at flertallet av disse ser sin egen treningsaktivitet som viktigere enn det å følge trafikkreglene. Uansett hvor godt trenet en syklist er vil vedkommende, ute på landeveien, alltid være et saktegående kjøretøy som skal vike og slippe andre fram. Unnlatelse av dette fører til aggresjon fra andre trafikanter, noen ganger dessverre med ulykker som resultat.

■ De alvorligste sykkelulykkene skjer fordi syklisten blir oversett.

■ Klassiske situasjoner er at syklisten havner i blindsonen til store biler, slurver med å bruke lys og refleks eller glemmer å gi tydelig tegn.

Syklister blir lett oversett både fordi de er blant de minste trafikantene og fordi vegtrafikkloven inneholder en mildt sagt katastrofal regel: Syklister har som eneste kjøretøy lov til å kjøre forbi på høyre side. Dette blir ofte benyttet ved vegkryss, syklistene ruller stille forbi på høyre side, og kommer da nn i blindsonen til store kjøretøy. Alle som selv har syklet, eller som har sett en syklist starte opp vet at i startfasen er en sykkel lite retningsstabil og vil i  mange tilfeller ta mer plass enn da samme syklist rullet kontrollert forbi på høyre side av en stillestående kø. Her er det de fleste alvorlige ulykkene skjer. Denne retten til å kjøre forbi på høyre side må snarest mulig fjernes fra trafikkreglene. Alle kjøretøy må ha de samme reglene når det gjelder vikeplikt og forbikjøring. Det er ikke rom for overraskelser i dagens trafikkbilde.

■ Vi har også flere eksempler der bilister glemmer å se seg over høyre skulder og sjekke dødvinkelen eller slurver med å bruke blinklys.

De fleste bilister er ikke vant til å skulle sjekke høyresiden for å se om en syklist har manøvrert seg inn i en farlig situasjon ved å foreta forbikjøring til høyre. Vårt råd til alle bilister er at man ved en midlertidig stans foran et vegkryss plasserer sitt kjøretøy så langt ut på vegsiden som mulig for på den måten å hindre at det dukker opp en overraskelse

■ 70 prosent av syklistene har opplevd truende og aggressive bilister. Rapporten fra TØI viser at det er de syklistene som selv er mest aggressive, som opplever mest aggresjon fra bilister.

Trafikkanter er mennesker og det ligger i menneskets natur at dersom man møtes med aggresjon og lite smidighet så svarer de fleste med samme mynt. Møtes man med smidighet og hensynsfullhet svarer man også som regel med det samme. Syklister er en myk trafikant og er i kraft av sin størrelse og mangel på beskyttelse dømt til å være den tapende part i en kollisjon med et kjøretøy på flere tonn 

■ Bilister og syklister må regne med å dele på vegen. Vi skal fortsette å bygge separate sykkelanlegg, men vi kan ikke bygge oss ut av alle situasjoner.

■ Noen ganger må syklister ut på vegen. Sykkelvegen krysser veger og avkjørsler, og treningssyklister må bruke landevegen som treningsarena. Gang- og sykkelvegene er beregnet for skolebarn og andre som er ute på en rolig tur. De er ikke bygd for så rask fart som treningssyklistene holder.

De fleste bilister aksepterer å dele vegen med hverdagssyklisten dersom det ikke finnes sykkelvei på det aktuelle stedet. Det er treningssyklistene som blir sett på som et problem. Treningssyklister er de eneste idrettsfolk som tar seg til rette og krever at alle andre skal ta ekstra hensyn til deres idrett. Det bør derfor intensiveres utbygging av egne treningsområder for disse som ikke evner å tilpasse seg det totale trafikkbildet.

Våre veger er trafikkårer beregnet for å bringe personer og gods fra A til B. De er ikke og skal ikke likestilles med en treningsarena hvor man føler seg fritatt for å følge de regler og plikter andre brukere må forholde seg til