NLF har i lang tid argumentert for at staten skal selge Bring, argumentene er mange, kryssubsidiering, og sammenblanding mellom Posten og Bring er det som har gått igjen. Nå har også FrP tatt opp hansken og mener at Bring bør selges. Vi spør: Hvilke problemer løser det?
Kun få har økonomiske muskler til å kunne kjøpe Bring, og hva vil skje hvis for eksempel Kreiss eller Girteka, eller PostNord for den saks skyld skulle få overta Bring?
Vil et slikt eierskap få en slutt på sosial dumping og infiltrasjon fra øst som i dag bedrives av Bring Slovakia.? Vil ulovlig kabotasje og tredjelandskjøring til dumping priser forsvinne med et nytt eierskap? For oss synes det helt klart at et nytt eierskap ikke vil løse noe som helst.
Det som kan løse den usunne konkurransen som bedrives innen Bring systemet og da først og fremst i den delen som organiseres gjennom Bring Slovakia, vil være en målbevisst styring fra eiernes side. Om det er staten eller private eiere endrer i utgangspunktet ingenting. Men dersom man innser at dagens driftsmodell i det Slovakisk baserte Bring Trucking er konkurransevridende og ødeleggende for norsk næringsliv, ja da kan man håpe på endringer. Teoretisk sett vil det være minst sannsynlig at en privat eier vil redusere sin egen fortjeneste for å berge resten av næringen. I teorien skal næringspolitikk bedrives av staten og derfor bør staten gå inn og bruke sin eiermakt aktivt.
Et statseid selskap skal som all annen statlig virksomhet legge til rette for fortsatt vekst i Norsk næringsliv og sikring av norske arbeidsplasser.
Vi er derfor enig med NLF i at dagens Bringorganisering er en skandale sett ut fra at det er den norske stat som er eiere, men vi er ikke enige med NLF når medisinen de foreslår er å selge unna. Et salg vil på oss virke som en ansvarsfraskrivelse uten at det løftes en finger for å løse problemene.
Bring er et AS eid av Posten som igjen er eid av staten. Det normale er at generalforsamlingen, som i dette tilfelle er Samferdselsministeren, legger føringer for hvordan selskapet skal drives. Dersom styret i selskapet ikke oppfyller generalforsamlingens vedtak, så kastes styret og nye koster settes inn.
Problemet er at Generalforsamlingen ikke har gitt sterke nok føringer for hvordan selskapet skal drives, og derfor får Bring holde på akkurat som de selv vil uten at det medfører noen konsekvens for de som styrer Bringskuta på feil kurs.
Ansvarsfraskrivelse er et kjent politisk virkemiddel når man føler at man ikke greier jobben man er satt til å gjøre, men at ansvarsfraskrivelse også er den medisin NLF foreslår, det skuffer oss.
Vi oppfordrer samferdselsministeren til å ta tak i problemene og løse de, ikke bare skyve de fra seg.
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN
T.I.A.Norge
