Samferdselsdepartementet inviterte til et informasjonsmøte med næringen 21. juni 2017. Næringen ble oppfordret til å sende inn skriftlige innspill til departementet. Departementet mottok innspill (til hele mobilitetspakken) fra Norsk Jernbaneforbund, Arbeidsgiverforeningen Spekter, NLF, NTF, YTF, Tia Norge, NAF, samt innspill fra Nordic Logistics Association.
Samferdselsdepartementet har nå kommet med sine betraktninger omkring det forslag som foreligger i Brüssel.
Vi skal her ta for oss 2 punkter hvor samferdselsdepartementet er uenige i EU’s forslag.
Først og fremst gjelder det kabotasjereglene hvor samferdselsdepartementet i likhet med de foreninger som har gitt skriftlige innspill, anser forslaget for å være en liberalisering av. Heldigvis sier Samferdselsdepartementet at de er i mot en liberalisering av reglene og vil gjennom Road Alliance som består av Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Luxemburg, Norge, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike arbeide mot en liberalisering av reglene. Dessverre går dette arbeidet ut på å beholde reglene som de er i dag. Sveriges representanter i kommisjonen vet vi at går inn for en betydelig skjerpelse av reglene med reduserte muligheter for kabotasjekjøring som resultat.
Det store problemet for norsk transportnæring, tredjelandskjøring, er dessverre ikke nevnt i det hele tatt i Samferdselsdepartementets vurderinger.
Det vitner dessverre om at Samferdselsdepartementet ennå ikke helt har forstått hvor skoen trykker. Faste oppdrag mellom f.eks Sverige og Norge bør i utgangspunktet rulle på svenske eller norske hjul, ikke på østeuropeiske hjul som styres av sjåfører som er utstasjonert i utlandet i mange uker i strekk, uten mulighet for tilfredsstillende rekreasjon mellom arbeidsukene og i tillegg være uten mulighet til samkvem med sin familie over lang tid.
Det andre punktet som vi vil knytte noen kommentarer til er transport med biler under 3 500 kg totalvekt.
EU’s forslag går i korthet ut på at også disse kjøretøyene skal omfattes av løyvereglene, riktignok med en langt lavere løyvegaranti enn det som gjelder for tunge biler. I følge dagens regler skal det stiles garanti for 9 000 euro for første løyve og 5 000 for hvert enkelt etterfølgende løyve i tungbilklassen. EU’s forslag for biler under 3 500 kg totalvekt er 1 800 euro for første løyve og 900 for hvert enkelt etterfølgende løyve i denne klassen.
Samferdselsdepartementet sier at slike løyvekrav vil være med på å sikre mer seriøsitet i dette transportsegmentet, og der er vi enige med departementet. Men så sier de videre som et argument mot å innføre løyveplikt at dette vil medføre store administrative konsekvenser for den myndighet som utsteder løyver.
For å lette på disse administrative konsekvensene foreslår departementet at løyveplikt for biler under 3 500 kg totalvekt kun skal gjelde for kjøretøy som brukes i internasjonal transport. Her er vi sterkt uenige og vi mener løyveplikten bør innføres for alle.
Når ble et forslag avvist fordi det medførte administrative konsekvenser for næringen, spør vi.
Videre sies det at det sannsynligvis bli vanskelig å føre kontroll med hvilke varebiler som driver transport mot vederlag kontra varebiler som brukes i egentransport. Dette punktet forstår vi rett og slett ikke. I dag har tunge biler som kun driver egentransport ikke løyve og det lar seg kontrollere, hvorfor skal det bli vanskeligere å kontrollere det hvis bilene er mindre?
Selv om vi er uenige i et par punkter, må vi likevel si oss fornøyd med at departementet ikke godtar en liberalisering av kabotasjereglene uten protester og vi håper at departementet sammen med sine kolleger i Road Alliance når frem med sine synspunkter på at en liberalisering er uaktuelt.
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN
T.I.A.Norge