I Norge har vi en årstid som heter vinter, den kjennetegnes av at mesteparten av landet blir dekket av et hvitt belegg kalt snø. Det er pent på bilder, men i trafikken kan det skape problemer.
Denne gangen skal vi ikke ta opp problemet med dårlig skodde biler som kjører seg fast eller skaper andre problemer langs veien. Vi skal heller sette fokus på vintervedlikeholdet og se litt på hvilke problemer naturen skaper og hvorfor det ikke blir ordnet opp.
Det klassiske problemet er jo brøyting av veiene. Alle forstår jo at brøytebilene ikke kan være overalt til enhver tid, men hva sier egentlig SVV selv om kravene til vintervedlikehold?
“Hvem har ansvaret?
Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av riks- og fylkesveinettet.
Hvem utfører jobben?
Selve jobben gjøres av entreprenører. Standarden veiene skal ha, er avtalt i kontrakt mellom Statens vegvesen og disse. Statens vegvesen kontrollerer veiene for å påse at standarden holdes.
Vinterlandet Norge
Veiene skal være framkommelig for kjøretøy som er utrustet for vinterkjøring i Norge. Standarden på veiene avhenger av trafikkmengden.
De mest trafikkerte veiene brøytes og strøs først. Det kan gå en viss tid etter snøfall, eller etter at det har blitt glatt, før veien holder foreskrevet standard. Som trafikant må man derfor alltid tilpasse og kjøre etter de faktiske forholdene på veien!
Brøyting
De fleste veiene i Norge driftes etter strategi vintervei, og det betyr at det her aksepteres snø- og isdekke. Avhengig av trafikkmengde kan det ha falt 7 – 15 cm snø før veiene er ferdig brøytet.”
Vi skal med andre ord godta 7 – 15 cm snø på veien, men det skal være framkommelig for kjøretøy som er utrustet for vinterkjøring i Norge. Javel, det betyr at i kupert terreng må det påregnes å bruke kjettinger.
Men denne snøen har en også en annen egenskap enn å lage glatte veier, særlig når temperaturen er rundt 0 grader blir snøen tung og den legger seg jo ikke bare på veien, neida denne tunge snøen legger seg også på trær og grener langs veien, og når trær og grener får et tungt belegg bøyer de seg, som en følge av tyngdekraften, ned mot bakken. Vi kan derfor risikere å få grener hengende ut over vegbanen i passe frontrutehøyde når vi kommer kjørende, og så lenge det er glatt blir både kraftig oppbremsing og unnamanøver vanskeliggjort. Det forundrer oss at ikke dette er tatt med i SVV sitt ansvarsområde når de beskriver vinterproblemene for trafikken. Så lenge SVV sier at det er deres ansvar at veiene er framkommelige for kjøretøy som er utrustet for vinterkjøring i Norge må jo de også ha ansvaret for at lavthengende grener blir fjernet før det skjer en ulykke. SVV sier jo selv at de kontrollerer veiene for å påse at standarden holdes. Kanskje en ide at man løfter blikket litt under disse kontrollene slik at farlige situasjoner kan unngås.
Med litt fornuftig planlegging og inspeksjon om sommeren skulle det ikke være vanskelig å forutse hvilke trær som kan skape problemer ved tung snø slik at selve jobben med å fjerne problemet for en stor del kan gjøres i sommerhalvåret. Vinterkjøring er utfordrende og krever full oppmerksomhet fra en dyktig sjåfør. Lavthengende grener er vanskelig å oppdage i mørket, særlig ved bruk av nærlys som en følge av møtende trafikk derfor må de som har ansvaret sørge for at slike feller fjernes.
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN
T.I.A. Norge
