En litt provoserende overskrift kanskje, men det er på høy tid at vi alle setter oss ned og tenker over veitransportens utfordringer.
Både person- og godstrafikk står foran store utfordringer og den største feilen vi kan gjøre er å tviholde på de løsninger vi alltid har brukt og sette vår lit til at myndighetene ved hjelp av lover og regler skal sørge for at veitransporten skal få fortsette mer eller mindre uendret.
Vi må nok alle sammen innstille oss på endringer. De som er i stand til å tilpasse seg nye krav og nye behov for transport av personer og gods, vil være de som har størst mulighet til å kunne drive sin virksomhet også i framtiden. Men uten rekruttering er det ingen bransjer som har noen framtid og for tiden er nyrekruttering av sjåfører et av de største problemer bransjen står overfor. Nyutdannede sjåfører er nærmest sjanseløse i jobbmarkedet. De fleste arbeidsgivere vil ha erfarne, dyktige sjåfører og det forstår vi godt, men ved å nærmest stenge bransjen for unge uerfarne arbeidssøkere sager man av den greina man sitter på. Hvis man ikke bevisst jobber for å innlemme nyutdannede i sjåførfelleskapet er svaret enkelt: Da har norsk transport ingen framtid. Alle prognoser viser at vi står foran en fortsatt vekst i godstransporten, og hvem skal da ta for seg av den veksten hvis nyrekruttering til bransjen nærmest blir sabotert?
Ingen er vel i tvil om at det står fullt opp av utenlandske biler og sjåfører som ønsker å ta mest mulig av transportkaka også i vårt land.
I dette innlegget skal vi holde oss til godstransporten, persontransport skal vi ta opp i et senere innlegg.
Godstransporten står under press fra utenlandske aktører som har et annet kostnadsnivå enn det norske transportører har. Vi må derfor fortsette å presse på myndighetene slik at vi kan oppnå et mest mulig like konkurransevilkår. Like konkurransevilkår betyr reguleringer, og hvis reguleringer skal være effektive betyr det et aktivt og effektivt kontrollapparat. I dag har vi et kontrollapparat som blir stadig mer aktivt, men ikke særlig effektivt. Effektiviteten er brukbar når det gjelder tekniske kontroller slik at det blir stadig færre trafikkfarlige kjøretøy på vegene våre, men kontrollen av sjåfører, særlig utenlandske sjåfører, er lite effektiv fordi sanksjonene ikke gir effekt. Norske myndigheter har ikke evne til å kreve inn bøter og gebyrer fra sjåfører og bileiere utenfor Norden. Resultatet er at Norge ligger helt åpent for juks og fanteri så lenge fanteriet ikke gir som resultat at kjøretøyet har en så dårlig teknisk standard at det får kjøreforbud. Det er mer eller mindre fritt frem for juksing med kjøre- og hviletid Ad Blue etc. fordi de bøter og gebyrer som blir gitt ikke kan kreves inn i utlandet og det er nå engang slik at avdekking av regelbrudd uten følbare økonomiske sanksjoner har liten eller ingen effekt. Derfor må vi etter TIA Norges mening omorganisere hele kontrollvirksomheten i en ny etat, et transportpoliti, som har fagkunnskap til å kontrollere alle sider av transporten, alt fra det tekniske til sjåførenes arbeidsvilkår og så må bøter og gebyrer innkreves på stedet før kjøringen får fortsette. Da vil man komme et skritt nærmere like konkurransevilkår. dernest må myndigheten ta konsekvensen av sin tilpasning til resten av Europa og implementering av EØS regler slik at også avgiftssystemet blir tilpasset resten av Europa. Det er ingen mening i at våre myndigheter legger landet åpent for internasjonal konkurranse for så å avgiftsbelegge vår egen nasjonale næring slik at vi ikke kan konkurrere i eget land.
Klarer vi å få myndighetene til å forstå sitt ansvar overfor en nasjonal næring og næringen til å forstå at nyrekruttering er nødvendig for å berge framtiden, ja da har vi faktisk en framtid.
Husk vårt motto:
EN FOR ALLE – ALLE FOR EN