Tungbilsjåfører er pålagt å følge strenge regler for kjøre- og hviletid. Hovedregelen er at førere må ta minimum 45 minutters pause etter 4,5 timers kjøring, de må ta 11 timer sammenhengende døgnhvile og 45 timer sammenhengende ukehvile.
For at det skal være mulig å følge disse reglene bygges det hvileplasser og på en del rasteplasser er det merket opp særlige parkeringsfelt for store biler. Selv om myndighetene stadig utvider tilbudet av hvileplasser til tungbilsjåfører er behovet langt fra dekket. Situasjonen blir ikke bedre av at mange slike plasser i ferietiden okkuperes av campingturister. Noen tungbilsjåfører gjør også situasjonen vanskelig for sine kollegaer ved å parkere tilhengere på slike plasser,
Dessverre har ikke myndighetene tatt dette problemet på alvor ved å sørge for tilfredsstillende skilting som tydelig gir beskjed om at parkering av bobiler, campingvogner og frakoblede tilhenger på slike plasser er forbudt. Tilsynelatende lever også myndighetene i den villfarelse at behovet for plasser er sterkt redusert i vinterhalvåret slik at brøyting av rasteplasser i de aller fleste tilfeller sees på som unødvendig. Man lever også iden villfarelsen at menneskekroppen fungerer forskjellig under forskjellige klimatiske forhold slik at toaletter langs veiene i stor utstrekning blir lukket og låst om vinteren. Begrunnelsen er at det ikke er framført frostsikker vann tilførsel til mange av disse toalettene. En begrunnelse som er helt korrekt for ved å ta seg en tur ut på veien og se på toalettanlegg på rasteplasser finner man fort ut at det er ikke framført vann i det hele tatt. Det er i mange tilfeller det vi kjenner under betegnelsen utedasser som er plassert på rasteplassene.
Men tilbake til hvileplasser, Når vi snakker om hvileplasser så er det plasser hvor sjåfører skal ta sine hvilepauser. Det er ikke parkeringsplasser hvor man kan hensette et kjøretøy enten det er bobil, campingvogn eller en tilhenger. Det er heller ikke ment som en oppbevaringsplass for kjøretøy som venter på oppdrag. Det er hvileplass for at tungbilsjåfører skal kunne følge loven og ta sine lovpålagte hvilepauser.
Hvordan løser man så denne konflikten mellom de som ønsker å bruke plassene til det de er beregnet for, sjåførenes pålagte hvilepause, og de som anser slike plasser for å være tilgjengelig for alle?
Problemet er delt. Hensettelse av tilhengere vil i mange tilfeller være nødvendig i kortere perioder, da mange vogntogsjåfører har leveringer på steder som gjør det tilnærmet umulig å dra med seg hengeren hele tiden og disse må også ha en plass hvor hengere kan parkeres midlertidig. Langtidsparkering av vogntog som venter på oppdrag derimot, må ikke tillates på steder som er avsatt for at sjåfører skal få avviklet sin pålagte hvilepause. Og Campingvogner eller bobiler har ingenting å gjøre på hvileplassene.
Før man kan skissere løsninger på problemer må man se på ansvarsfordeling. Skal man innføre lover og regler som man forventer at blir fulgt må det legges til rette for at de som er omfattet av regelverket gis gode muligheter for å følge reglene. Derfor må det være myndighetenes ansvar å tilrettelegge for at tungbilsjåførene får tilstrekkelig antall plasser hvor de kan avvikle sine pålagte hvilepauser. Annet opphold på hvileplasser må forbys.
Det er i Norge, som i de aller fleste andre land, bygget et stort antall campingplasser som er tilrettelagt for campingvogner og bobiler slik at man kan hevde at deres behov er ivaretatt. At mange velger å ta seg til rette på tungbilsjåførenes hvileplasser er det nok økonomiske grunner til, og da er det nok økonomiske reaksjoner i form av parkeringsgebyr som må til for at tungbilsjåførene skal få ha sine hvileplasser i fred.
Det største problemer er nok vogntog som står parkert fordi de ikke har oppdrag. Ansvaret for parkeringsplasser for en reservekapasitet må ligge hos de som sørger for at denne kapasiteten kommer til landet, og det betyr i de aller fleste tilfeller de store speditørene gjennom sine internasjonale samarbeidspartnere.
Tar man ansvar for å bruke utenlandske transportører for å frakte gods til landet må man også ta ansvaret for at disse sjåførene får tilfredsstillende forhold under oppholdet her og at de får gods tilbake til sitt hjemland. Myndighetene må ta sin del av ansvaret ved å sette maksimumstider for opphold av utenlandske yrkestransportkjøretøy her i landet enten de står parkert eller om de bedriver mer eller mindre lovlig kabotasjetrafikk. Utenlandske yrkestrafikkkjøretøy må pålegges å returnere til sitt hjemland før de igjen kan komme inn i Norge.