Det er et uttalt ønske i Nasjonal Transportplan (NTP) at mer gods skal flyttes fra veg til bane. Miljø og utslippsmessig er dette et riktig mål, men med de terminalforhold som er tilgjengelig i dag, og for så vidt også i overskuelig framtid, anser TIA Norge det som et urealistisk mål for den tidsperioden som dekkes av gjeldende NTP.
Det forhindrer ikke at man bør starte arbeidet med å tilrettelegge for økt samvirke mellom bane- og vegtransport. I dag er det stort sett kun endepunktene på jernbanestrekningene som er tilrettelagt for håndtering av containere og annet gods mellom bane-og vegtransport. Godstransport til destinasjoner som ligger langs jernbanenettet vil ikke føre til vesentlig bedring av miljø eller reduksjon av utslipp. Ved å framføre godset til godsterminaler som er i forbindelse med dagens jernbanenett blir vegtransporten kun marginalt redusert.
Skal vegtransporten reduseres fordrer at hele vogntogsett, evt kun semitrailere blir framført deler av strekningen med jernbane. Fremføring av rullende lastebærere med gods lar seg raskere gjennomføre da det kreves mindre investeringer ved sentrale knutepunkter for å kunne losse disse fra jernbane og kobles til trekkvogner for å transporteres til sluttbruker enn ved å investere i store containerterminaler. Rullende lastebærere vil også ankomme sluttbruker med et vesentlig mindre tidstap enn ved lossing via en containerterminal sett i forhold til den transporttid som dagens løsning med ren vegtransport kan tilby.
Sittende og tidligere regjeringer har gjort svært lite for å bedre jernbanens konkurranseforhold når det gjelder godstransport. Den utbygging som har funnet sted og som planlegges i nærmeste framtid går først og fremst ut på å øke kapasiteten for personbefordring. Ut i fra de planer som skisseres i NTP og de planer for utbygging som eksisterer ser det ut til at våre myndigheter er enige med T.I.A. Norge når vi hevder at det er personbiltrafikken og matpakkekjørerne som skaper kø og derigjennom unødvendig store utslipp som belaster miljøet.
Unødvendig personbiltrafikk løses best ved at byplanleggere søker å legge de tjenester og den service Norges befolkning ønsker i nærområdene hvor befolkningen bor. Det derfor feil å sentralisere skoler og handelstilbud fordi man da tvinger befolkningen til å benytte bil i stedet for å gå eller sykle til butikker og andre tjenestetilbud. Dette arbeidet må prioriteres i de 9 områdene som er utvalgt til «bypakker».
TIA Norge er enig i at det må tilrettelegges for mindre bruk av bil i byer og sentrale strøk, men det må ikke ramme godstrafikken som skal forsyne landets befolkning med det den trenger av varer og tjenester. Man må i planarbeidet skille mellom nødvendig og unødvendig biltrafikk. Overgang til såkalte nullutslippsløsninger er bare en del av løsningen. Nullutslippskjøretøy produserer akkurat like mye dekkstøy og svevestøv som fossildrevne kjøretøy, og de opptar akkurat like mye plass.
Hvis man ser bort i fra de 9 områder som er utvalgt til «bypakker» har Norge en relativt spredt bosetting. Det må derfor etableres innfartsparkeringer som gjør det attraktivt å benytte kollektivtrafikk inn til sentrum. Innfartsparkering med gangavstand til barnehager og skoler vil være en rett veg å gå for å få befolkningen til å velge kollektivtransport inn til sentrum hvor de fleste arbeidsplassene befinner seg. Det vil i den forbindelse være naturlig å benytte bomavgifter for å begrense unødvendig trafikk inn til sentrum, men denne bomavgiften må ikke ramme nødvendig trafikk som godstransport og kollektivtrafikk.
Kabotasje er et stadig økende problem for norsk vegtransportnæring og det må settes inn målrettet kontrollvirksomhet mot de som bryter reglene for lovlig kabotasjekjøring. Ett virkemiddel må være å lage et system for registrering og kontroll av bevegelsene til utenlandske biler som er i Norge. Det enkleste systemet for å oppnå en slik kartlegging vil være å stille krav overfor EU til en strekkodemerking av vognkort og fraktpapirer. Strekkoder har den egenskap at de er svært vanskelig å tukle med. Når man kan få et slikt system på plass kan papirer scannes både ved tollklarering på grensen og ved utekontroller utført av Statens Vegvesen eller politiet. En slik scannevirksomhet kan enkelt legges inn i et nasjonalt register og derigjennom registere kjøretøyets ferd i Norge. Scanningen kan dessuten brukes til å kjøretøy som har uoppgjorte bøter, gebyrer eller bomregninger kan stanses på grensen.
Skal målet om økt godstransport på jernbanen nås må man sørge for at jernbanen blir konkurransedyktig på pris og leveringstid. Et første skritt vil være å sette inn større ressurser for å begrense den prispressende virksomhet som ulovlig kabotasjetrafikk representerer. En fri konkurranse må baseres på like konkurransevilkår og det oppnås ikke ved å lukke øynene for de ulovligheter som foregår innen vegtransporten på norske veger.
