I dag, mandag 3.12.18, er det rådsmøte i Brüssel. EU skal behandle veipakken.
I lys av skandalen rundt Kurt Beier og andre som har bedrevet simpel utnyttelse av utenlandske sjåfører skulle man kanskje tro at EU parlamentarikerne forholdsvis enkelt vil komme fram til at reglene om sjåførenes sosiale vilkår og reglene om kabotasjekjøring må skjerpes. Men dessverre tror vi ikke det er så enkelt. Vi tror at vi i dag vil få se et splittet EU hvor øst står mot vest. Og med så sterke motsetninger som det er mellom øst og vest i holdninger til arbeideres sosiale vilkår og Øst Europas ønske om enda mer liberale regler for kabotasje tror vi det blir vanskelig å oppnå enighet om en skjerpelse av reglene.
Norge deltar ikke i møtet i Brüssel, vi er jo ikke medlem av EU så vi sitter i vårt eget lille rom og venter på vedtak som vi vanligvis nikker til og innfører raskere enn de fleste EU land. Enten vi liker det eller ikke vil dagens rådsmøte i Brüssel ha stor innvirkning for våre Norske transportbedrifter.
Sannsynligvis går det nok en gang mot et kompromiss som fører til at reglene ikke blir strenge nok til å forhindre flere «Kurt Beier saker» og som heller ikke vil sikre at våre Norske transportbedrifter får likere konkurransevilkår.
Skulle det ende opp med et nær sagt intetsigende kompromiss i Brüssel er nok løpet kjørt for mange år fremover. I 2019 er det valg til et nytt Europa-parlament og det er langt fra sikkert at et nytt parlament eller transportkommisjon vil ta opp saken på nytt.
Vi må nok så langt det lar seg gjøre selv ordne opp i eget land, og tradisjonen tro vil nok det som kommer fra EU også denne gang bli godtatt av norske myndigheter og innført her i landet.
Hvordan skal vi så ordne opp i eget land?
Først og fremst må våre myndigheter vise at de tar transportnæringen på alvor og ta fram de regler vi tross alt har og gi klare instrukser til alle kontrolletatene om at håndheving av disse reglene skal håndheves strengt.
Påseplikten til transportkjøper må løftes fram og dersom transportkjøper ikke har sørget for å forvisse seg om at regler om minstelønn, at bilene er i henhold til norske vinterkrav og at kjøre- og hviletidsbestemmelsene overholdes så må transportkjøper få en reaksjon som svir i lommeboka.
Kontroll av ukehvile i lastebilhytta må prioriteres slik at våre Øst Europeiske konkurrenter må ta kostnaden med å sørge for at sjåfører får et anstendig sted å ta ukehvilen.
Kontroll av hvileplasser må intensiveres. Hvileplasser er bygget for at sjåfører i aktivt arbeide skal få mulighet til å ta en hvil, en hvileplass er ikke stedet hvor man kan stå over lengre tid mens man venter på lass. De som har ansvaret for at disse bilene kommer hit til landet må ta ansvaret for at de får parkeringsmuligheter.
Ved henvendelse til politi eller SVV får vi til stadighet svaret «vi har dessverre ikke kapasitet» når vi ber om at ting skal sjekkes.
Hvis man ikke har kapasitet skyldes det enten feilprioritering eller underbemanning. Vi tror det er en blanding av begge deler og derfor må det etableres en etat som har som eneste oppgave å holde oppsyn med transporten. Et transportpoliti som har nødvendige ressurser til at kontrollvirksomheten blir effektiv.
