Vi har fått diverse referat fra rådsmøtet i Brüssel om mobilitetspakken i EU.
Man skryter av resultatet og hevder at dette skal sørge for like konkurranseforhold og derigjennom redde vesteuropeisk transportnæring og man skal også sikre at alle sjåfører får en anstendig minstelønn.
Hva er så nytt sett med norske øyne? Svært lite. De eneste konkrete tiltak som vi ikke allerede har her i landet er innføring av en 5 dagers karensperiode fra siste lovlige kabotasjetur til den neste kan påbegynnes og at kombitrafikken skal tas inn under kabotasjereglene. Det betyr i praksis at de som følger regelverket i dag ikke lenger kan ta en svipptur til Sverige før de returnerer til Norge for å kjøre kabotasje. I fremtiden må de ta en uke med kabotasjekjøring i Sverige før de kan ta en ny kabotasjeuke i Norge. Denne trafikken drives av store firmaer som allerede er på plass i begge land. Det er kun en liten logistisk vri som må til for at de kan fortsette akkurat som før.
Man snakker også om å ta kombitrafikken inn under kabotasjeregelverket og det er vi enige i, men det vil ikke være avgjørende for lik konkurranse. I praksis betyr dette rådsmøtet ingenting for Norge og for konkurranseforholdene i vårt land, men det kan få betydning for tredjelandskjøringen. Et viktig poeng i referatene er at man sier at alle sjåfører skal ha lik minstelønn for likt arbeide på samme sted. Dersom det blir satt ut i livet vil det ramme tredjelandstrafikken som etter vår mening er et større problem enn kabotasjekjøring fordi vi i dag ikke har regler om minstelønn for grensekryssende trafikk.
Vi har allmenngjort minstelønn som skal gi alle sjåfører en minimumslønn på kr 171,45 pr time pluss en daglig diett på kr 300,- Dette gjelder all kjøring med start og stopp i Norge, både kabotasje og kombitrafikk er omfattet av allmenngjøringsforskriften.
Forbudet mot å bo i lastebilhytta er et godt bidrag for å hindre utnyttelse av sjåførene, men forbudet må nok sees i sammenheng med det allerede eksisterende forbudet mot å ta en full ukehvile i bilen, og da blir det jo ingen endring i forhold til de regler som allerede gjelder i Norge, men som dessverre ingen følger opp at blir overholdt.
Det vi mangler i Norge er kontrolletater som er villige til å ta tak i problemene. Ved å kontrollere om reglene følges og om transportkjøper har overholdt sin påseplikt hadde vi kommet langt på vei mot et sunt konkurranseforhold i transportbransjen.
Løsningen for Norge og norsk transportvirksomhet ligger nok ikke i Brüssel. Løsningen ligger hos norske myndigheter som hittil har vist liten vilje til å håndheve de reglene vi allerede har. Vi har sagt det mange ganger, men gjentar det gjerne: Det er naivt å tro at regler som ikke følges opp med kontroller og strenge reaksjoner blir fulgt. Vi må samle oss i kravet om et Transportpoliti som får de ressurser som er nødvendige for å drive en effektiv kontroll, og som får myndighet til å innkassere bøter og gebyrer på stedet.