EU la fram sitt forslag til ny veipakke i 2017. Samferdselsministeren har uttrykt at han ikke ønsker en liberalisering av kabotasjereglene slik som EU foreslår. Regjeringen har i utgangspunktet et ønske om et tydeligere regelverk som begrenser mulighetene for kabotasjekjøring og gir norske transportører større mulighet til å vinne oppdrag, heter det meldingen fra Samferdselsdepartementet.

Det er bra at vi har en samferdselsminister som er tydelig på at han forstår vår bransjes problemer og at han ikke automatisk vil godta den liberalisering som ligger i EU’s forslag.

I veipakken fra EU er det behendig nok ikke nevnt et ord om at kabotasjekjøring skal være av tilfeldig art, man åpner med andre ord for at kabotasjekjøringen kan settes i system og inngå i et fast rutesystem bare man sørger for å være ute av landet innen utløpet av 5 døgn. Det virker nesten som om denne veipakken er et bestillingsverk fra de store østeuropeiske transportørene som, hvis dette blir innført, nærmest får et frikort for å stasjonere biler i Norge og kjøre faste ruter hver uke bare de sørger for å svippe over til Sverige for å ta pålagt ukehvile.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi er fullstendig klar over at det er slik mange av disse allerede opererer, men i dag opererer de i det minste på feil side av loven slik at ved en intensivert kontrollaktivitet er det mulig å stoppe disse og la de få så høye sanksjoner at de mister sitt økonomiske fortrinn i kampen om kjøreoppdragene. EU’s veipakke forsøker å legalisere denne virksomheten og det må vi bekjempe med de midler vi har til rådighet. En oppegående og aktiv Samferdselsminister er nok det viktigste våpen vi kan ha overfor EU’s dårlig kamuflerte agenda vedrørende kabotasjetrafikk.

Norge har, sammen med 8 andre land, dannet alliansen Road Alliance og forsøker ved hjelp av denne alliansen å påvirke EU’s forslag slik at det ikke blir et endelig vedtak.

Vi håper denne alliansen lykkes i sitt arbeide med å påvirke EU, og forventer at dersom den påvirkningen ikke faller heldig ut, så vil Norge benytte seg av den reservasjonsretten som ligger i EØS avtalen. 

Vi kan ganske enkelt ikke fortsette å godta at lavkostland som følge av EØS avtalen skal ødelegge bransje etter bransje i vårt innenlandske næringsliv.

T.I.A. Norge

[email protected]

En foreløpig statistikk fra Statens Vegvesen viser en gledelig utvikling i antall trafikkdrepte i Norge.

Totalt omkom 106 mennesker i trafikken i vårt land i 2017, en nedgang fra 135 i 2016. Dette er det laveste tall som er registrert på 70 år og når vi tenker på hvor mye trafikken har økt på den tiden er ikke utviklingen bare gledelig, den er rett og slett imponerende. La oss håpe at dette fortsetter slik at vi om et år står med kun et tosifret tall på antall trafikkdrepte i 2018.

Slike tall skal selvfølgelig ikke være en sovepute, hver trafikkulykke med personskade eller tap av liv er jo en katastrofe for de involverte og deres familier. så arbeidet mot 0 skader og omkomne i trafikken må fortsette.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Statistikkene er foreløpig ikke fyldestgjørende, men i 2017 som i tidligere år er rusede sjåfører en stor faktor når årsakssammenhengen kartlegges i forbindelse med ulykker som skjer på vår arbeidsplass, det norske vegnettet.

Holdningsskapende arbeide er viktig, det er alle enige om enten de jobber i Trygg Trafikk, forsikringsselskaper eller i noen av de foreninger som skal ivareta sjåfører og bileieres interesser.

Det er derfor synd at dette holdningsskapende arbeide ikke når de som på sosiale media, eller direkte ute på vegen advarer andre når man ser at politi eller SVV avholder kontroller. Det er nok ingen av de som varsler om kontroll som direkte forsvarer kjøring under påvirkning av rusmidler, men det er en konsekvens av slike varsler at også ruspåvirkede sjåfører gis en mulighet til å unngå å bli fjernet fra trafikken. Vi tviler på om det på andre arbeidsplasser med så høy ulykkesrisiko som det er på vår arbeidsplass, ville bli godtatt at ruspåvirkede mennesker fikk fortsette uforstyrret.

Men det er ikke bare ruspåvirkede sjåfører som blir hjulpet av disse varslingstjenestene. De med dårlige dekk på vinterveger, de som feier igjennom boligområder i 90 km/t, de som ikke har tid til å sikre lasset, men tar sjansen på at det går bra, alle disse får hjelp til å unngå problemer ved at varslingstjenestene er blitt så effektive. 

Det er nok blant disse varslerne at holdningsskapende arbeide foreløpig har falt på stengrunn. Det rare er at mange av de som er aktive på varslingsider på facebook er de samme som i andre grupper roper høyt om flere grensekontroller for å holde livsfarlige utlendinger unna norske veier.

Smaker det litt av dobbeltmoral her?

Det å være yrkessjåfør krever litt mer enn å kunne holde i rattet mens cruisecontroll og automatgear gjør jobben så behagelig som mulig.

En yrkessjåfør med litt yrkesstolthet i behold sørger for at det kjøretøyet en er satt til å føre er i orden med tanke på dekk og bremser.

En yrkessjåfør med litt yrkesstolthet i behold sørger også for at lasten er forsvarlig sikret slik at ingenting faller av og kan skade andre.

En yrkessjåfør med litt yrkesstolthet i behold sørger for at farten blir redusert der hvor det er risiko for at folk kan befinne seg i vegbanen, enten det er i et tettbygd område eller det er ute på landevegen hvor bilbergere eller entrepenører driver sitt viktige arbeide for at vi, yrkessjåførene, skal bli minst mulig hindret.

La 2018 bli året hvor yrkesstoltheten tas fram fra sin plass nederst i skuffen og vises fram ved aktivt å ta hensyn til alle andre som trafikkerer våre veger. Da blir det jo heller ikke nødvendig med alle disse kontrollvarslingene.

T.I.A. Norge

[email protected]

Utenlandske vogntog har satt sitt preg på våre veier. Norske vogntog frakter stadig mindre av det grensekryssende godset. Reglene som kommer fra Brüssel og som via EØS avtalen blir gjeldende i Norge har lagt vårt land åpent for transportører fra lavkostland. De fleste av disse sjåførene er hardt arbeidende ærlige mennesker som fortjener å bli sett på som kollegaer, men det er et mindretall som skaper overskrifter i avisene om ulovligheter i form av tyverier, regelbrudd, falske førerkort, manipulerte skrivere, AD-blue juks, og en kjørekultur vi ikke ønsker å se på våre veier. Dessuten mangler en del av disse sjåførene også helt elementære kunnskaper om kjøring på glatte vinterveier. 

Mange vogntog kommer inn i Norge med dårlige dekk, manglende kjettinger, dårlig eller manglende lastesikring og i noen tilfeller alvorlige feil på bremsene. Statens Vegvesen hevder at ca 2000 vogntog passerer kontrollstasjonen på Svinesund hvert døgn, og ved storkontroller tar det bare en halv time før kontrollplassen er fylt opp slik at SVV har nok å gjøre resten av dagen. Det vil med andre ord si at selv ved en storkontroll vil bilene passere mesteparten av tiden uten å bli kontrollert. Til tross for at SVV selv sier at med dagens måte å drive kontroll blir kun et fåtall av bilene kontrollert, blir det ikke gjort endringer i hvordan en slik kontroll skal foretas. Det virker innlysende på oss at man i den etaten ikke har evne til å prioritere innsatsen.

Vi forstår at man ikke kan dra 2000 kjøretøy inn til en omfattende kontroll i hallen i løpet av et døgn, men vi forstår ikke at man velger å ta et lite antall inn til full kontroll mens man lar det store flertall passere ukontrollert. To personer, en på hver side av bilen, vil bruke ca ett minutt på å sjekke dekk kvaliteten. Da er ikke 2000 kjøretøy på ett døgn noe problem. I løpet av det ene minuttet vil også erfarne inspektører kunne plukke ut de kjøretøyene som ser “frynsete” ut og sende de videre til en nøyere kontroll. Vi som “bare er sjåfører” ser fort om ett vogntog er helt og velholdt, eller om det ser ut til å tilhøre en bileier som ikke tar vedlikeholdet seriøst.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Samme evne bør vi kunne forvente av representanter fra SVV. Vi tror at SVV sine mannskaper som foretar selve kontrollen også forstår dette, men dessverre så tror vi at byråkratiet, også kalt skrivebordsgeneralene, i etaten ikke tillater en slik prioritering ved utførelse av kontrollene. SVV har utarbeidet en svært omfattende instruks for tungbilkontroll og som en del av dette systemet skal alle kontrollerte kjøretøy registreres i SVV sitt datasystem. Dette tar selvfølgelig også tid og lar seg vanskelig gjennomføre ved en målrettet kontroll, hvor f.eks kun dekk og kjetting blir sjekket.

Vi tror at ved å målrette kontrollinnsatsen ved at en dag sjekkes dekk og kjetting, en annen dag sjekkes bremser, en tredje dag sjekkes lastesikring etc etc og ved at det hele tiden endres på hva som sjekkes på en bestemt ukedag vil man oppnå at ingen på forhånd vet hva som sjekkes den dagen de selv skal passere grensen. Da vil man oppnå at alle kjøretøy i det minste passerer erfarne blikk som kan plukke ut suspekte kjøretøy til en nærmere kontroll og at ingen passerer helt utenfor inspektørenes synsvidde.

Vi ser også deler av det samme problemet ved kontrollstasjoner langs vegen. Når køen av kjøretøy inne på kontrollplassen blir for lang, slukkes lysene i skiltene slik at en mengde kjøretøy passerer ukontrollert i stedet for å effektivisere kontrollen til bare å omfatte de viktigste punktene slik at man får køen unna. Det er stor forskjell på et par lys for mye og blankslitte dekk, og det er her vi ønsker at inspektørenes erfarne blikk skal kobles sammen med sunt bondevett og ikke kun instrukser utarbeidet av etatens skrivebordsgeneraler.

Dessverre er det slik at kun økt risiko for å bli tatt i en kontroll er en effektiv begrensning på kyniske bileieres ønske om at bilene skal gå for enhver pris.

SVV har derfor bare to muligheter. Det ene er å få tilført store ekstra ressurser så de kan fortsette samme type kontrollvirksomhet som nå, men i mye større omfang. Den andre muligheten er at man internt i etaten innser at ressursbruken ikke er optimal og at man gjør noe med det.

T.I.A. Norge

[email protected]