Vinterlandet Norge har mange trafikale utfordringer. Utenlandske vogntog med dårlig utstyr og sjåfører med manglende kompetanse er en utfordring for trafikksikkerheten på våre veier. Dette temaet har vært framme i pressen i lengre tid og har ført til at Samferdselsdepartementet har igangsatt strakstiltak med økt kontrollfrekvens.
Flere kontroller har gitt flere kjøreforbud og slik sett hjulpet noe på dette problemet, men man er fortsatt ikke kommet noe lenger med å løse selve problemet som er at veiene våre ligger åpne for sjåfører som helt mangler den nødvendige forståelsen for vinterkjøringens utfordringer. Vi håper at denne vinteren blir et vendepunkt slik at myndighetene nå bruker tiden til å få innført strengere dekkregler og krav om vinterførerkort før neste vintersesong begynner.
Men vinterlandet Norge har et annet stort problem som dessverre ikke har vært like mye i medias søkelys. Vi tenker da på sikring av rasfarlige veistrekninger.
2018 ble et stygt år for en del av våre rasfarlige veier. Fra 2017 ble det registrert en tredobling av snøskred over vei i 2018. Mye av årsaken ligger selvfølgelig hos værgudene som har sendt mye snø og dårlig vær over rasutsatte deler av Norge. Men vi kan da ikke sitte med hendene i fanget og bare skylde på været. Mange veistrekninger går igjennom rasfarlige områder, det går snøskred i vinterhalvåret og steinsprang i sommerhalvåret.
Rassikring av utsatte veistrekninger har i mange år vært et forsømt område. Trafikksikkerhet har mange regjeringer snakket høyt om, og veiene vår har blitt tryggere som en følge av utbygginger, men dessverre så har rassikring vært lavt prioritert. Mye av grunnen er sannsynligvis at vi har hatt utrolig flaks. Svært få biler har blitt tatt av ras, så på ulykkesstatistikken har dette havnet langt nede på lista. Hvor lenge skal vi stole på at flaksen fortsetter? Må vi vente til det skjer en stor ulykke, hvor f.eks en skolebuss full av barn blir tatt av et ras, før dette blir prioritert høyt?
Vi har lenge hevdet at sikring av rasfarlige strekninger må gå foran utbygginger som kun har som formål å spare noen minutter i reisetid, jfr gigantprosjektet med fergefri E-39.
Vi håper at Samferdselsminister i dag Dale har positive meldinger til Nasjonal rassikringskonferanse hvor han skal holde et innlegg før han møter aksjonsgruppa E16 på Vaksdal. Forhåpentligvis vil rassikring av E16 og andre utsatte veistrekninger bli prioritert høyere i tiden fremover.
