Vinterlandet Norge har mange trafikale utfordringer. Utenlandske vogntog med dårlig utstyr og sjåfører med manglende kompetanse er en utfordring for trafikksikkerheten på våre veier. Dette temaet har vært framme i pressen i lengre tid og har ført til at Samferdselsdepartementet har igangsatt strakstiltak med økt kontrollfrekvens.

Flere kontroller har gitt flere kjøreforbud og slik sett hjulpet noe på dette problemet, men man er fortsatt ikke kommet noe lenger med å løse selve problemet som er at veiene våre ligger åpne for sjåfører som helt mangler den nødvendige forståelsen for vinterkjøringens utfordringer. Vi håper at denne vinteren blir et vendepunkt slik at myndighetene nå bruker tiden til å få innført strengere dekkregler og krav om vinterførerkort før neste vintersesong begynner.

Men vinterlandet Norge har et annet stort problem som dessverre ikke har vært like mye i medias søkelys. Vi tenker da på sikring av rasfarlige veistrekninger.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

2018 ble et stygt år for en del av våre rasfarlige veier. Fra 2017 ble det registrert en tredobling av snøskred over vei i 2018. Mye av årsaken ligger selvfølgelig hos værgudene som har sendt mye snø og dårlig vær over rasutsatte deler av Norge. Men vi kan da ikke sitte med hendene i fanget og bare skylde på været. Mange veistrekninger går igjennom rasfarlige områder, det går snøskred i vinterhalvåret og steinsprang i sommerhalvåret.

Rassikring av utsatte veistrekninger har i mange år vært et forsømt område. Trafikksikkerhet har mange regjeringer snakket høyt om, og veiene vår har blitt tryggere som en følge av utbygginger, men dessverre så har rassikring vært lavt prioritert. Mye av grunnen er sannsynligvis at vi har hatt utrolig flaks. Svært få biler har blitt tatt av ras, så på ulykkesstatistikken har dette havnet langt nede på lista. Hvor lenge skal vi stole på at flaksen fortsetter? Må vi vente til det skjer en stor ulykke, hvor f.eks en skolebuss full av barn blir tatt av et ras, før dette blir prioritert høyt?

Vi har lenge hevdet at sikring av rasfarlige strekninger må gå foran utbygginger som kun har som formål å spare noen minutter i reisetid, jfr gigantprosjektet med fergefri E-39.

Vi håper at Samferdselsminister i dag Dale har positive meldinger til Nasjonal rassikringskonferanse hvor han skal holde et innlegg før han møter aksjonsgruppa E16 på Vaksdal. Forhåpentligvis vil rassikring av E16 og andre utsatte veistrekninger bli prioritert høyere i tiden fremover.

Bompengedebatten raser i landet. Folkets motstand har nådd helt inn i regjeringskorridorene og nå leter man febrilsk etter en måte å erstatte bompengene på, slik at folket roer seg ned. Dette må ikke misforståes, regjeringen har nok ingen planer om å redusere den totale avgiftsbelastningen for landets bilister.

Det forslag man hittil har kommet opp med kalles veiprising, et forslag som kom så fort at man kan mistenke at dette har vært noe som regjeringen har ønsket lenge. Og ganke riktig, dette var noe som tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen tok tilorde for allerede i 2017. Veiprising gir jo uante muligheter til å inndra noen flere avgiftskroner fra bilistene, og i følge forslaget skal man nå ikke nøye seg med å belaste de som får gleden av nye veier. Nei, nå skal alle betale. Det er rettferdig mener regjeringen, alle skal med. Vel å merke alle skal være med på å betale. Avgifter er jo beregnet på folk fles

Andelen el-biler øker hvert eneste år og man ønsker å fase helt ut fossilbilene. Resultatet vil bli et milliardtap i form av bortfall av drivstoffavgiftene. Et milliardtap man må erstatte, og da kan veiprising fort bli løsningen. Og det betyr at man i det minste på lang sikt også vil at el-bilene skal betale denne gangen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De som bor i de store byene og på det sentrale Østlandet hvor bomstasjonene og ladestasjoner gror vilt vil nok få reduserte kostnader, mens de som bor i distriktene og som ikke nyter godt av veiutbygging og el-bilfordeler får økte kostnader.

Hva sier så organisasjonene til dette forslaget? NAF logrer lydig med halen og mener at veiprising vil bli et mer rettferdig system. Bilimportørene går enda lenger og fantaserer om at veiprising også kan erstatte engangsavgiften på nye biler slik at nybilprisen kan senkes, man mener med andre ord at de som fortsatt ikke vil ha råd til en helt ny bil skal subsidiere nybilkjøperne ved at veiprisingen settes så høyt at engangsavgiften kan forsvinne.

Organisasjonene innen transportnæringen har foreløpig ikke ytret seg sterkt hverken for eller i mot.

For transportnæringen vil dette forslaget utvilsomt føre til økte kostnader som må tas inn ved høyere transportpriser, noe som igjen vil føre til dyrere varer for folk flest i tillegg til at folk flest også får høyere kostnader ved å kjøre til butikkene. Men kanskje regjeringen ikke ser det som et stort problem fordi vi har jo mange billige transportløsninger i Norge. Felles for de billige transportløsningene er at det ikke er norske skilt på bilene og at disse billige løsningene ikke bidrar til staten Norge iform av skatteinntekter. Vi har lenge sett hvilken holdning disse billige transportørene har til å følge norske regler, hvordan de manipulerer skrivere for å kunne kjøre mer enn tillatt. Går det virkelig an å være så naiv at man tror disse vil unnlate å manipulere en GPS sender som skal være grunnlaget for betaling av den avgiften som kalles veiprising? Når vi ser hvor lemfeldig myndighetenes arbeide med å sørge for at regler følges og at bompenger og bøter blir betalt har vært, ja da undrer vi på hvordan en slik veiprising vil slå ut for de like konkurranseforhold alle uttaler at de ønsker.

Vi venter i spenning på at et detaljert forslag om veiprising sendes ut på høring.

29.januar tok debatten i NRK opp et viktig emne. Hva skal vi gjøre for å unngå alle ulykkene og trafikkaoset som skapes av vogntog med uegnet utstyr og sjåfører uten kompetanse i å kjøre på glatte vinterveier.

På mange måter ble programmet en skuffelse, de fleste debattantene fremsto som lite forberedt, porgramleder Fredrik Solvang derimot var som vanlig godt forberedt og hadde satt seg inn i problemstillingen. Plusspoeng gir vi også til Moxnes som i det minste klarte å få frem noen av poengene bransjen har reist der han kom med klare krav til døgnkontinuerlig kontrollvirksomhet på grensene, noe også T.I.A. Norge har vært talsmann for i lengre tid. Så kan det sies at kontroll alene ikke løser problemet fordi reglene ikke blir praktisert godt nok.

Samferdselsministeren fremsto som svak der han forsøkte å gjøre et poeng ut av at det var forskjell på risikoen for et vogntog som bare skulle til Halden og et vogntog som skal over fjellet. Selvfølgelig er det forskjell, men reglene er klare, og de burde gjelde for alle. Vogntog skal ha med kjettinger og ha vinterdekk med mønsterdybde innenfor kravene i norske regler så sant de skal en meter inn i Norge.  Dessuten vet ingen hva de skal etter Halden. Skal de ut på litt kabotasje over fjellet, kanskje? At Vegdirektoratet saboterer norske regler ved å gi instruks om at det ikke kan gis kjøreforbud hvis det er bare veier på kontrollstedet er intet mindre enn en skandale.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samferdselsministeren uttrykte også bekymring for at kontinuerlig kontroll ville føre til kjempestore køer ved f.eks Svinesund. For det første er det ikke ved SVV sin kontrollstasjon køene dannes, det er når parkeringsplassen fylles opp med biler fordi sjåførene venter på tollbehandling hos speditør at køene vokser. For det andre er det en smal sak å oppbemanne kontrollvirksomheten ved å hente personer på NAV. Det finnes til og med system for at NAV dekker lønnskostnadene slik at ikke SVV sitt budsjett blir sprengt, og det skal ikke mye opplæring til for å sjekke dekkmerking, mønsterdybde og telle kjetting. Dette har T.I.A. Norge foreslått, men det ble blankt avvist av Vegdirektoratet.

Samferdselsministeren viste etter vår mening en tafatthet og liten evne til å se problemene. Mulig at nåværende samferdselsminister ikke har den rette bakgrunn for å vurdere trafikksikkerhet. En faglært kjøttskjærer med praksis fra Nortura svinger kanskje sparekniven bedre enn han løser transportbransjens problemer.

Geir Mo fra NLF kom som den eneste med et godt poeng da han la vekt på at ansvarliggjøring av vareeier og speditør må til for å få slutt på bruken av billig, men i mange tilfeller ubrukelig, transport fra land som ikke har de samme vinterutfordringene som Norge har. Dette er et syn som T.I.A. Norge deler og som er bakgrunnen for at vi fredag 25 januar anmeldte Norsk Hydro, Karmøy og Bring for uaktsom medvirkning til brudd på kjøretøyforskriften. Vi får se hva det kan føre til.

Bring var jo også representert i debatten med kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme, en dame som ikke hadde noen løsninger, men kun henviste til at konkurransesituasjonen gjorde at også Bring SK må drive med underbetalte sjåfører fra Romania, et land som ligger på topp i Europa med hensyn til trafikkdrepte pr million innbyggere. Noe som vitner om en helt annen trafikkultur enn det vi ønsker å se i Norge. Men for Bring er det tydeligvis viktigst å ukritisk følge med på den galskapen som konkurranseforholdene i Europa krever.

Avisoverskriftene lyser mot oss, felles for de overskriftene vi tenker på er at det handler om utenlandske (østeuropeiske) vogntog og sjåfører som ikke er seg sitt ansvar bevisst enten ved at kjøretøyet de fører ikke er i teknisk forsvarlig stand eller ved at de ikke tilpasser farten etter føreforholdene på norske vinterveger.

T.I.A. Norge er fullstendig klar over at en del av disse sjåførene presses hardt av bileiere og oppdragsgivere, vi har gang på gang snakket og skrevet om at det ikke holder å bøtelegge sjåførene. Vareeier og speditør har et medansvar for at kjøretøy er utrustet for og har den tekniske standard som kreves for bruk i Norge. Vi har tatt tak i en sak fra Krossmoen. Norsk Hydro, Karmøy lastet opp et kjøretøy som SVV fant at var i så dårlig forfatning at det fikk kjøreforbud på Krossmoen. Lasten måtte lastes om til et annet kjøretøy før ferden mot Sverige kunne fortsette. Speditør for denne transporten var Bring som heller ikke hadde forvisset seg om at alt var i orden med kjøretøyet før oppdraget ble gitt. T.I.A. Norge har derfor anmeldt både Norsk Hydro, Karmøy og Bring for uaktsom medvirkning til brudd på kjøretøyforskriftene. Uaktsom fordi de ikke har vært aktsomme og forvisset seg om at kjøretøyet var i henhold til norske krav.

  Foto: Statens vegvesen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så kan man jo spørre: Hva hjelper en anmeldelse? Saken blir sikkert henlagt.

Ja vi tror også at saken i første omgang blir henlagt, men en henleggelse kan påklages og det kan man være sikker på at vi kommer til å gjøre, hele veien til topps skal denne saken følges. Og det stopper ikke med denne saken, vi kommer til å fortsette å anmelde, for skal vi få stukket kjepper i hjulene for disse som utnytter sjåfører og benytter billigtransport uten tanke for hvilke konsekvenser det får for alles sikkerhet ute på våre veier, da må vi løfte disse sakene inn i rettsapparatet slik at bruken av disse får en konsekvens både for sjåfør, vareeier og speditør.

Andre episoder som har vært i medias søkelys i det siste er en polsk sjåfør som ble fradømt retten til å kjøre i Norge etter å ha knust en personbil og invalidisert en sjåfør. 2 år etterpå gjentar samme sjåfør bragden selv om han ikke har lov til å kjøre i Norge knuser han en ny norsk personbil og invalidiserer 2 personer.

Dette kan han klare fordi det er høyst mangelfull kontrollvirksomhet på grensene. Hva er vitsen med å ilegge folk kjøreforbud i Norge når ingen kontrollerer dette på grensene?

Noen ganger må det også stilles spørsmålstegn ved håndhevelsen av norske regler på kontrollstasjoner. Foto: Stans vegvesen

Dette vogntoget ble stanset med mangelfull lastsikring og sommerdekk på traileren. Vogntoget skulle over Haukeli og til Estland. Dette er så grove brudd på gjeldende dekkbestemmelser at det burde ført til kjøreforbud inntil nye dekk var montert, men SVV var av en annen mening, de slapp vogntoget videre etter at lastsikringen var bedret og det var montert en kjetting på traileren. Likhet for loven? Like konkurranseforhold? Svarene gir seg vel selv. Ingen vet hvor lang dette vogntoget kjørte før kjettingen ble demontert. Heldigvis har vi ikke sett noen overskrift om at dette vogntoget har forårsaket en ulykke. Vi mener at i dette tilfellet har lykken vært bedre enn forstanden.

Vi starter denne gangen med et sitat fra et brev Samferdselsministeren skrev til transportkomiteen 18.februar 2014.

“Strafferettslig medansvar og/eller medvirkningsplikt
på vegtransportområdet eksisterer allerede,
både i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med
motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) og i forskrifter
til lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).

I yrkestransportlova § 41 går det frem at den som
med forsett eller uaktsomhet hjelper til med å bryte
loven kan straffes med bot. Dette innebærer at en
transportkjøper eller speditør kan dømmes for medvirkning
til brudd på yrkestransportlovens bestemmelser,

for eksempel for kjøring uten påbudt løyve
og for ulovlig kabotasjekjøring.”

Samferdselsministeren slår derved fast at det eksisterer et medansvar for avsender og speditør for brudd på vegtrafikkloven.

Natt til 22.januar i år ble et utenlandsk vogntog stoppet på Krossmoen. Kontrollen viste at semitraileren var i så dårlig forfatning at det ikke ble tillatt kjørt videre. Lasten som besto av aluminumscoiler lastet på Norsk Hydros anlegg på Karmøy i oppdrag for Bring var på veg til Sverige. Men det stoppet altså på Krossmoen. Hele lasten måtte lastes om til et annet vogntog før ferden mot Sverige kunne fortsette.

Det er vel på høy tid at medansvaret prøves juridisk. I følge avisoppslag opplyser SVV at de tar kontakt med avsender og speditør i saken, men vi vet i skrivende stund dessverre ingenting om det betyr at avsender og speditør for noen reaksjon.

I det siste har det vært stor konsentrasjon om økte kontroller, særlig i Nord Norge og nærmere 100 trafikkfarlige vogntog er stanset på grensen mot Norge. Dette er veldig bra, men skal man komme problemet med dårlige utenlandske vogntog og sjåfører med manglende kompetanse til livs må det også få følger for de som benytter seg av disse, i avisene kalt dødsmaskiner, men vi kaller dem uegnede kjøretøy med uegnede sjåfører.

T.I.A Norge følger saken fra Krossmoen videre og håper vi skal få fremprovosert en reaksjon mot avsender og

speditør denne gangen.

Foto: Statens vegvesen

Det har vært et problem lenge.Utenlandske vogntog står fast,sperrer veien og skaper usikkerhet på veiene i Norge. I det siste er det særlig ulykken i Troms mandag 7.januar som har satt sinnene i kok. Endelig har media, bransjeorganisasjoner og politikere begynt å forstå at dette er et problem vi ikke kan leve med.

T.I.A, Norge har lenge hevdet at kontrollen av tunge kjøretøy er for dårlig, særlig på grensene.

I juni fjor satt forbundsleder i YTF, Jim Klungnes, i teltet ved T.I.A. bussen og uttalte som svar på vårt forslag om samarbeide i enkeltsaker: “Jeg ser ikke at vi er enige om noe, så et samarbeide er uaktuelt” Nå går samme mann ut og krever økt kontroll på grensene. Det er gledelig at YTF endelig tar samme standpunkt som oss, men økt kontroll er ikke nok. Vi må også se på kjørekulturen til sjåførene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I Norge har det lenge vært trafikksikkerhetskampanjer og alle som tar førerkort her må også gjennom glattkjøringskurs. De aller, aller fleste av norske sjåfører har nærmest fått vinterproblematikken inn med morsmelken så våre Norske sjåfører vet at snø er glattere enn asfalt og is er enda glattere. Norske sjåfører vet også at det lar seg gjøre å kjøre på glatt vei hvis dekkutrustning er på topp og farten tilpasses kjøreforholdene. Denne viten kombinert med det holdningsskapende arbeidet som er gjort i Norge har medført at vi har inntatt en topplassering i Europa med kun 20 dødsulykker i trafikken pr en million innbyggere. Og det er et resultat vi har oppnådd til tross for at vi langt i fra har de beste veiene i Europa.

Hvordan står det så til med de land som er hjemland for de sjåførene som inntar transportverdenen i vårt land?

Litauen (68 trafikkdrepte pr en million innbyggere), Latvia (70), Polen (75), Kroatia (80), Serbia (82), Bulgaria (96) og Romania (98) er Europas minst trafikksikre land. Dette viser statistikken som SVV har lagt ut på sin side www.vegnett.no, artikkelen kan leses her.

Det er jo ganske slående at de vogntogene som skapermest problemer på våre vinterveier kommer nettopp fra de land som statistisksett har den dårligste trafikksikkerheten i Europa. Det blir forholdsvis enkelt å se en sammenheng. Vi forventer selvfølgelig ikke at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har satt spor etter seg også i disse landene, men vi forventer at det tas grep for å sikre at de som skal kjøre i vårt land også får den samme forståelsen av trafikksikkerhet og vinterkjøring som det forventes at norske sjåfører skal ha.

Det må derfor stilles krav om et vinterførerkort for å få lov til å kjøre tunge kjøretøy i Norge i det tidsrommet hvor vinterdekkpåbudet gjelder. Kurs og eksamen for et slikt vinterførerkort må tas i Norge for å sikre oss mot forfalskede bevis innkjøpt for noen få EURO.

I januar 2014 opplyste daværende Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen at han villeha et vinterførerkort i Norge og at han var villig til å ta en kamp med EU for å få det til. Den kampen så vi lite til og noe vinterførerkort har heller ikke kommet. Det er tragisk at en så viktig sak som trafikksikkerhet og begrensing av antall dødsulykker kun blir gjenstand for fine ord og lite handling.

Hadde enda alle organisasjonene kunnet finne fram litt samarbeidsvilje slik at vi sammen kunne legge press på myndighetene hadde vi hatt en mulighet til å få en løsning på slike viktige spørsmål.

Vi minner T.I.A. Norges motto som uttrykker ønske om samhold og samarbeide:

EN  FOR  ALLE  –  ALLE  FOR  EN

T.I.A. Norge gjorde en henvendelse til Arbeidstilsynet for å finne ut hvilke regler man kan bruke for å plassere ansvar for bl.a. dekk og kjettinger også hos andre enn sjåføren. Vi mener at bileier og transportkjøper også må stilles til ansvar når biler blir stanset i kontroll og nektes brukt pga dårlig utstyr. Men nei, slik er det i følge Arbeidstilsynet ikke.

F.eks gjelder bare påseplikten til oppdragsgiver for den delen av tariffavtalen som er allmenngjort. I transportnæringen er det kun bestemmelser om lønn og diett som er allmenngjort og som derved omfattes av påseplikten.

Arbeidstilsynet har heller ikke ansvar for å sikre at sjåførene har en sikker arbeidsplass, dette er hjemlet i kjøretøyforskriften som politi og SVV har ansvaret for, og der i gården vet vi jo at det er kun sjåføren som får en reaksjon hvis noe ikke er i henhold til forskriften.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi sakset et lite avsnitt fra Arbeidstilsynets hjemmeside «Arbeidslokalene skal være utformet og innredet ut fra arbeidsoppgavene i virksomheten, og med tanke på at arbeidet og bruken av arbeidsutstyr ikke utgjør en fare for sikkerhet og helse.»

Vi tillot oss å spørre om ikke avsnittet om bruk av utstyr (bilen)  også gjelder yrkessjåfører.

Svaret var nedslående. Arbeidstilsynet har intet ansvar for sjåførers sikkerhet.

Vi spurte så om de delte vår oppfatning om at en ansatt sjåfør var på sin arbeidsplass når vedkommende fraktet varer fra A til B med et kjøretøy.

Svaret nå ble enda mer nedslående:» Slik vi kan se det har svartjenesten gitt den veiledning vi kan gi, og viser til tidligere besvarelse fra oss.»

Dette svaret tolket vi som en diplomatisk måte å si «vi gidder ikke å snakke mer med dere»

Konklusjonen ser ut til å være at Yrkessjåfører er landets eneste yrkesgruppe hvor arbeidsplassens utforming og sikkerhet for den ansatte ikke kommer inn under Arbeidstilsynets virkeområde.

Vi kan rett og slett ikke godta at alle brudd på regler om f.eks vinterutstyr og HMS er den ansatte sjåførs ansvar alene og at det ved brudd på reglene kun er sjåføren som skal få en smekk på fingrene.

Men videre kommunikasjon med Arbeidstilsynet virker nytteløs så vi må nok gå et hakk oppover i systemet for å prøve å påvirke dithen at yrkessjåfører blir likestilt med andre yrkesgrupper i dette spørsmålet. Det er etter vår mening viktig å plassere ansvaret også hos arbeidsgiver og oppdragsgiver i forhold til  AML selv om sjåføren også har et selvstendig ansvar i forhold til kjøretøyforskriften hvis vedkommende akseptere å benytte et kjøretøy som ikke er forskriftsmessig utrustet.

Utenlandsk vogntog med dekk som ikke egner seg på vinterføre skriver avisene. Det er dessverre ingen stor nyhet. Vi er vant til den slags, men denne gangen gikk det dessverre veldig galt. Vogntogets tilhenger som ikke var utstyrt med påbudt dekkutrustning sklir ut og treffer en personbil. Resultatet er en ung norsk mann som blir livstruende skadet.

Samferdselsdepartementet og SVV skryter av økt kontrollfrekvens i forhold til tidligere år og det stemmer sikkert statistisk sett, men gang på gang bevises det at dårlig utrustede vogntog kommer inn i landet. De fleste gangene går det bra, men noen ganger går det svært ille.

Oppdragsgiverne til disse vogntogene har en påseplikt hvor de skal forvisse seg om at transporten skjer i henhold til norske regler og krav, men som vi alt for ofte ser blir ikke dette fulgt opp og heller ikke kontrollert. Når noe skjer, eller hvis noe blir oppdaget ved en tilfeldig utekontroll, legges all skyld og alt ansvar på sjåføren. Selvfølgelig har sjåføren et ansvar, men hvorfor skal disse bakmennene hele tiden gå fri når vi har regler som klart pålegger de et ansvar om å forvisse seg om at alt er i orden?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi som ferdes på veiene enten det er i små eller store kjøretøy har et krav på et visst minimum av sikkerhet. Et minimum som i det minste må omfatte at alt gjøres for å luke ut trafikkfarlige kjøretøy.

Vi er ikke fornøyd med dagens tilstand og vi er dessverre overbevist om at det heller ikke blir bedre før myndighetene tar et alvorlig tak i problemstillingen og ansvarliggjør bakmennene i denne bransjen. Varemottaker, varesender og oppdragsgiver har et like stort ansvar som sjåføren for at transporten skjer i henhold til norske regler og forskrifter. Først når disse trekkes inn i bildet når svikt i utstyr avdekkes kan vi tro på en bedring av situasjonen.

Det ser dessverre ut til at så lenge disse bakmennene kan trekke på skuldrene uten at det får konsekvenser så vil det heller ikke bli en bedring. Ved å spare penger på en transport kan man derfor faktisk bli medskyldig i at et helt uskyldig offer mister livet.

Det ser ikke ut til at den tanken heller rører bakmennene i særlig grad. Først når rettsapparatet tar tak i dette og lar det bli konsekvenser for de som lukker øynene kan vi håpe på at noe skjer.

Ved inngangen til dette året hadde vi et håp om at 2019 skulle bli det første året med mindre enn 100 trafikkdrepte, starten på 2019 har ikke styrket det håpet.

T.I.A. Norge gjentar sitt krav om økt kontroll av dekk og kjetting på grensene, vi vil ikke ha dødsmaskiner på våre veier. Våre medlemmer har krav på en sikker arbeidsplass og første betingelse for å få det er at alle kjøretøy har rett utrusning for å kjøre på våre vinterveier.

Når man nærmer seg et nytt år er det vanlig å komme med nyttårsforsett eller ønsker for det nye året. En ting er sikkert og det er at transportbransjen trenger en endring i det nye året, men vi tror kanskje ikke det er nødvendig å komme med mange nye ønsker. Vi har tatt en titt på hva som har skjedd de siste årene og hva man har lovet og trodd på. Vi gikk ikke langt tilbake i tiden, vi tittet litt på en artikkel i Aftenposten fra 28. august 2015. En artikkel de som er interessert kan lese her.

Overskriften lyder: «Krav om vinterdekk på 18 hjul. Hjullås. Dobbelt så effektive kontroller. Lastebilsjef og samferdselsminister tror de norske heltene fra National Geographic Channel år mindre å gjøre i vinter» Lastebilsjefen er Geir Mo i NLF og daværende samferdselsminister var Ketil Solvik Olsen. De norskeheltene er selvfølgelig bergingsbilsjåførene.

Dette var løftene som ble fremsatt i august 2015:

• -Flere og mer effektive kontroller: Sist vinter ble tre ganger så mange vogntog kontrollert som året før. Denne vinteren skal kontrollvirksomheten opp enda et godt hakk.
• -Fordi kontrollørene nå bruker Ipad, og ikke penn og papir, rekker de å kontrollere dobbelt så mange vogntog på én og samme kontroll.
• -Hjullås: Takket være endringer i lovverket kan veimyndighetene nå smekke hjullås på langt flere kjøretøyer enn før. Tidligere har vogntog stukket av når de har fått kjøreforbud, når de ikke har betalt bøter og andre regningene til staten, eller de har begått andre «synder» fra forrige besøk i Norge.
• -Nå skal bilene bli stående til dekk og teknisk utstyr er i orden, og alt ellers er betalt og ordnet opp i.
• Vinterdekk på alle 18 hjul: I vinter er det et krav om at vogntog skal ha vinterdekk på alle hjul. Kjøretøyene skal bli stående til dette er ordnet med, om de blir stoppet.

I tillegg hadde KSO en liste over ting som ikke ville bli klart til vinteren 2015/2016:

• Et stort problem er at sjåfører kun bruker GPS. Da dukker veier opp som de raskeste, som gjerne er svært vanskelige vinterveier i Norge. Ambisjonen er at GPS og/eller andre elektroniske kart skal markere vanskelige vinterveier.
• Å forby kjøretøy på f.eks. over 15 tonn på visse strekninger vinterstid kan være effektivt. Å sette opp skilter går fortere enn å endre GPS og elektroniske kart.
• • En annen ambisjon er at bedrifter med kjøretøyer i dårlig teknisk stand eller med for dårlige dekk skal betale for redningsoperasjoner. Men siden det dreier seg om privat redningstjeneste er dette problematisk.
  • Solvik-Olsen jobber for å få innført «vinterførerkort» med glattkjøringskurs for sjåfører som skal til Norge.

   

• Det er nå gått mer enn 3 år og fasiten er vel ikke at bergingssjåførene har fått mindre å gjøre. Løftet om krav til vinterdekk på alle hjul er innført, men resten av tiltakene som ble varslet i artikkelen har vi sett lite til. Heller ikke listen over framtidige krav ser det ut til at noen har jobbet videre med.
• Spørsmålet var:” får disse bergingsmannskapene like mye å gjøre til vinteren? Om vær og nedbørsmengder blir omtrent som sist?”

  – Nei, svarte Geir Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

  – Jeg tror ikke det, svarte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

  Vi undres over at ikke Geir Mo i NLF har fulgt opp dette, vi er nå inne i den fjerde vintersesongen uten at det har blitt forbedringer. Kan det være mulig at Den travelt opptatte mannen har glemt det hele?

  Ketil Solvik Olsen var mer forsiktig i sitt svar, han sier han ikke tror at bergingsbilsjåførene får like mye å gjøre framover. Det er i mange sammenhenger greit med tro, men i samferdselssektoren bør man vite samt at man bør følge opp og sørge for at utviklingen går i den retning man tror er ønskelig. Nå har jo Ketil Solvik Olsen gått av og overlatt ballen til Jon Georg Dale uten at det ser ut til å ha en positiv virkning på trafikksikkerheten vinterstid.

  Hvor lenge er det rimelig at vi må vente før sentrale politikere samt NLF skal oppdage at spådommen fra 2015 ikke er blitt oppfylt?

  Mens vi venter må oppfordringen til alle yrkessjåfører bli: Kjør defensivt du har ingen andre enn deg selv du kan stole på.

  Vi ønsker alle yrkessjåfører et godt og skadefritt nytt år.

Til tross for at utbygging av E-18 Lysaker – Asker er et prioritert prosjekt i
Nasjonal Transportplan er dette prosjektet ikke tilgodesett med en eneste
krone i regjeringens statsbudsjett. Statens Vegvesen er fortvilet og varsler at
hele prosjektet stopper opp.
SVV har kommet langt i planleggingen og innløsning av arealer som må til for å
realisere prosjektet er godt i gang. Skal et slikt prosjekt gjennomføres for lavest
mulig pris kreves det kontinuitet i arbeidet. Det kreves store ressurser og
omfattende innleie av konsulenter for å gjennomføre forarbeidet for en slik
utbygging og det arbeidet er derfor ikke noe som kan settes på pause og legges
i en skuff for så å bli tatt fram igjen når det passer regjeringen å bevilge penger
til prosjektet. Stoppes dette nå oppløses arbeidsgruppene og det vil koste tid
og ekstra penger å få disse prosjektgruppene i gang igjen. Nok en gang skal
man spare på kronene for heller å bruke tusenlappene senere.
Den eneste som er fornøyd med denne stoppen er Lan Marie Nguyen Berg som
har vært motstander av hele prosjektet hele tiden. Hennes argumentasjon har
vært frykt for at bompengekostnaden ville føre til mindre trafikk inn til Oslo
som igjen vil føre til mindre bompengeinntekter som Lan Marie og hennes
allierte vil bruke på sykkelveier og sitt grønne skifte. Bompenger vil hun gjerne ha,                                                    men å bruke disse for å begrense utslipp fra trafikken ved å gi trafikken
bedre flyt, det vil hun ikke.
Nå uttaler Lan Marie: «I stedet for svære motorveier som det vil bli
kjempedyrt å kjøre på, mener jeg det er mye mer fremtidsrettet og sosialt å
bygge ut kollektivtrafikken, som kommer alle reisende i regionen til gode»
Tror virkelig Lan Marie at alle reisende i Osloområdet kan bruke
kollektivtransport? Osloområdet har et stort problem og det er at hverken
kollektivtrafikk eller ny E-18 vil gi noen endring i gjennomgangstrafikken, på
kort sikt vil det heller ikke føre til endring i transporten av varer som en stadig
økende befolkning i fremtiden vil trenge mer av.
Varene folk flest har behov for produseres ikke i bakrommet på butikkene,
varene må transporteres dit butikkene er. Derfor er det hinsides enhver logikk
at varetransporten pålegges bomavgifter for å forsyne befolkningen med det
befolkningen trenger.                                                                                                                                                                                    Men på den annen side så vil politikken Lan Marie og hennes allierte står for,
etter hvert sørge for at Oslo sentrum blir en død by uten butikker og handlende
mennesker. Så kan disse miljøfanatikerne sykle rundt i sin egen lille verden
(Oslo sentrum) mens folk flest bor og handler på utsiden av bomringene.
Tilbake til E-18 prosjektet. Hvis Lan Marie og henne allierte får gjennomført sin
politikk med butikkdød og redusert handel som følge vil sannsynligvis tomme
butikklokaler erstattes av kontorarbeidsplasser og parkeringshus, noe som vil
føre til et enda større trafikkpress inn mot Oslo i rushtiden morgen og
ettermiddag.
For alle oss som ikke bor i dette området, men som på grunn av manglende
alternativ blir tvunget gjennom norges mest trafikkfiendtlige område, blir
problemet å velge en fornuftig reiserute utenom Oslo, med andre ord
gjennomgangstrafikken må få alternativer. En broløsning over Oslofjorden vil
etter hvert tvinge seg fram og kombinerer man en slik brokrysning med
motorveiutbygging i retning Kløfta eller Gardermoen vil Oslo’s problemer bli
løst og bli et mekka for syklende miljøfanatikere.