Godstransportmengde er avhengig av markedets forbruk av de transporterte varer. Ingen kjører
rundt med varer «for moro skyld». Den største pådriveren for økte godstransportmengder er folks
kjøpekraft. Jo mer folk kjøper jo større blir behovet for godstransport. Et annet moment er
eksportindustrien som vil ha økt behov for råvarer og økt transport av ferdigvarer dersom eksporten
øker. Det er derfor isolert sett ikke noen grunn til å tro på en samlet stek økning i godstransporten.
Det vi derimot vil se er en endring av transporten. I første rekke fra bane til vei fordi jernbanen har et
begrenset geografisk dekningsområde som gjør det vanskelig å kunne konkurrere med biltransport,
både prismessig og med tanke på fremføringshastighet. Godstransport på vei vil nok øke merkbart på
bekostning av jernbanetransport. Men godstransport på vei vil nok også stå foran betydelige
endringer.
Internetthandelen øker og alle regner med at den vil øke kraftig i tiden som kommer. Resultatet blir
at livsgrunnlaget for en del fysiske butikker blir borte. Det er derfor grunn til å tro at varelevering til
butikker ikke vil øke, men at levering direkte til folks bolig står foran en betydelig økning.
Netthandelen domineres av forholdsvis små og lette sendinger som typisk vil være mer egnet i
mindre biler enn i de store bilene som bringer paller med varer til butikker. Særlig vil man nok se det i
firmaer som DHL, UPS, Fedex og Bring. Disse firmaene har som fellestrekk at de fleste bilene som
brukes i distribusjon av slikt gods er registrert som varebiler på grønne skilter. Biler som i dag er
unntatt for nær sagt alle regler resten av transportbransjen må forholde seg til. Denne
godstransporten er rett og slett uregulert og ubeskyttet i forhold til press og krav fra oppdragsgiver.
Disse småbilsjåførene er også yrkessjåfører og en gruppe som T.I.A. Norge skal arbeide for at får en
bedre hverdag.
Helt siden de første yrkesorganisasjoner så dagens lys for mer enn hundre år siden har regulering av
arbeidstid vært et tema for å bedre folks hverdag, slik bør det også være i dag. Varebilsjåførenes
arbeidsdager er regulert at Arbeidsmiljøloven, men uten registrering av arbeidstid og kjøretid er det
umulig å kontrollere dette. Derfor mener vi at også varebiler som driver godstransport mot vederlag
skal omfattes av kjøre- og hviletidsbestemmelsene og ha skriver montert slik at disse også kan
kontrolleres på lik linje med storbilene.
Skal vi klare å opprettholde en levedyktig transportbransje i Norge kan vi ikke akseptere at en stadig
større del av denne bransjen fritas fra reglene om kjøre- og hviletid.
Like konkurransevilkår må ikke være bare noe vi krever i forhold til utenlandske aktører, det må også
gjelde internt i norsk transportbransje.
Vi må stå sammen uansett biltype vi kjører slik at alle yrkessjåfører får en arbeidsdag som ikke fører
til overtrette og trafikkfarlige sjåfører.
