Vista analyse har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet lagt fram en rapport kalt Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av veiprising for tunge kjøretøy. Hele rapporten kan leses her
Rapporten gir en god oversikt over teorien bak forslaget om veiprising, men så er det jo slik at dette skal behandles av mer eller mindre avgiftskåte politikere så hva det endelige resultatet blir er det umulig å ha en bestemt mening om. Likevel velger T.I.A. Norge å kommentere litt rundt det som kommer fram i rapporten.
Overvåkingsmulighetene ved en slik GPS basert veiprising er ikke tatt med i rapporten uten at det gjør oss spesielt bekymret siden overvåkingsamfunnet allerede er kommet så langt at om man vil så kan man nesten følge hver borger skritt for skritt allerede ved hjelp av apper som de fleste har på sine smarttelefoner og også ve at bruk av betalingskort legger igjen elektroniske spor. Dagens bompengesystem kan også gi en ganske god oversikt over det enkelte kjøretøys bevegelser.
I følge rapporten forutsettes veiprising å erstatte følgende 3 avgifter som tungtransporten i dag betaler.* Veibruksavgiften som i dag ligger i prisen for autodiesel. * Vektårsavgift som idag betales utfra totalvekt og motorens EURO klasse. * Bompenger.
Optimal skatteteori tilsier at en ikke skal avgiftsbelegge vare- og tjenesteinnsats i produksjonen. Det hersker vel ingen tvil om at effektiv flyt av varer og tjenester må regnes som en slik innsats og at tungtrafikken derfor burde få avgiftslettelser, ikke avgiftsskjerping.
Veiprising skal teoretisk sett også gjelde utenlandske kjøretøy som da vil få en kostnad som ligger nærmere den kostnad norske kjøretøy blir pålagt, hvilket må sees på som en fordel. Men som i alle andre saker som gjelder regulering/avgiftsbelegging av transport sitter man igjen med et kontrollspørsmål. Hvordan sikre at alle faktisk betaler denne veiprisingsavgiften? Vi vet jo allerede at innkreving fra utenlandske lastebileiere ikke akkurat har vært en suksesshistorie, og spørsmålet om innkreving er ikke nevnt med ett eneste ord i rapporten. En GPS basert veiprising vil nok føre til en økt omsetning av utstyr for å sabotere denne avgiften (GPS jamming)
Rapporten tar utgangspunkt i kjøretøyets skadekostnader i vid forstand. Utslipp, ulykker, slitasje på vegen, svevestøv er parametere som etter raportskrivernes mening bør være bestemmende for størrelsen på veiprisingen for den enkelte kjøretøygruppe.
Det som er verdt å merke seg er at utslipp fra motorene i snitt bare står for 45% av kjøretøyets skadekostnader. Støy, slitasje på vegen og svevestøv skapt av slitasje på dekk og asfalt står for resten. Denne dokumentasjonen bør bringe slutt på uttrykket nullutslippskjøretøy og også bringe slutt på at kjøretøy som drives av en forbrenningsmotor som forbruker diesel eller bensin skal ta hele kostnaden slik som det har vært praktisert hittil i bompengeinnkrevingen.
Konstruksjon og vedlikehold av veinettet må betales av samfunnet, og om det betales over skatteseddelen eller via et veiprisingsystem er i utgangspunktet ikke av stor betydning, men det kan ikke skjules at et veiprisingsystem kan gi store vridninger i konkurransesituasjonen for bedrifter i grisgrendte strøk som risikerer å få vesentlig høyere kostnader i forhold til sine konkurrenter som ligger mer sentralt i forhold til sine kunder. Hvordan dette kan løses er et politisk spørsmål som vi ikke kan se at noen politikere hittil har vist hverken vilje eller evne til å ta tak i.
Vår foreløpige konklusjon blir at dagens system med nødvendige justeringer for såkalte nullutslippskjøretøy er et like bra verktøy for finansiering av konstruksjon og vedlikehold av veinettet som et veiprisingsystem vil være. Vi tror at grunnen til at denne diskusjonen kommer opp er at myndighetene har oppdaget at el-bilfordelene har fungert så bra at salg av fossilt drivstoff faller og dermed også myndighetenes inntekter. Politisk sett er dette selvfølgelig et problem, men er det riktig at tungtransporten skal løse dette problemet? Etter vårt syn er svaret nei.