Vinteren er igjen preget av vogntog med problemer, og de øst-europeiske ligger høyt på statistikken når det gjelder ulykker og fastkjøring.Mange roper etter strakstiltak, de fleste som roper har ingen, eller svært liten ide om hvilke tiltak som vil virke. T.I.A Norge har også bedt om strakstiltak i form av økte kontroller, men vi må også se på langsiktige løsninger.
For å finne de rette løsningene må årsakene kartlegges og det er havarikommisjonen i gang med. Noen årsaker er så innlysende at det knapt er nødvendig med en dyptgående analyse mens andre årsaker kan være litt mer diffuse.
Når man snakker om å ha kontroll over kjøretøyet er det en faktor som er totalt avgjørende og det er dekkenes friksjon mot underlaget. Friksjon er det fysiske grunnlaget for at et kjøretøy kan styres, bremses og har evne til å ta seg fram. Friksjon avgjøres av underlagets beskaffenhet, kvalitet på dekk og dekkets trykk mot underlaget.
Derfor har T.I.A. Norge og en del andre satt fram krav om at vinterdekk må godkjennes etter 3 Peek Mountain Snow Flake regelen fordi det er eneste godkjenning som tar utgangspunkt i dekkets friksjonsegenskaper mot snødekket underlag.
Men dessverre er ikke gode dekk alene løsningen, Det må også sørges for tilstrekkelig marktrykk for å kunne utnytte dekkets gode egenskaper. Det betyr at lasten må plasseres riktig. Et direktiv fra EU, 92/23/EF, sier at minimum 25% av vogntogets totalvekt skal hvile på drivende aksel. I tillegg har vi en norsk bestemmelse som sier at minimum 20% av totalvekten skal være på styrende aksel. For et europeisk vogntog med 2 akslet trekker og 3 akslet tralle med totalvekt 40 tonn vil det si at minimum 8 tonn skal være på trekkbilens foraksel og minimum10 tonn skal være på trekkbilens drivaksel og hadde norske myndigheter tatt i bruk direktiv 92/23/EF som gjelder internasjonal trafikk og i tillegg innført krav om 3PMSF vinterdekk ville man langt på vei kunnet optimere vogntogenes friksjon mot underlaget. Bedre veivedlikehold i form av kortere brøyteroder ville så gitt alle et godt utgangspunkt for å kunne ferdes trygt på vinterveiene. Samferdselsdepartementets holdning om at direktiv 92/23/EF ikke gjelder i Norge men kun ved internasjonal trafikk er for oss ubegripelig. Det lar seg ikke gjøre å bortforklare det faktum at et vogntog som krysser grensen på vei inn i Norge driver internasjonal trafikk.
Men uansett dekk, akseltrykk og veivedlikehold vil vinterføre være helt annerledes enn sommerføre. Vinterkjøring krever rett og slett mer av sjåføren, man må ha en kompetanse som gjør at man forstår at snø og is på veien fører til at man raskere mister veigrepet enn hva som er tilfelle på sommerføre.
Det er bare en ting som hjelper ved kjøring på glatt underlag og det er redusert fart. Redusert fart gir sjåføren marginer å gå på før man mister kontrollen, det kan være avgjørende når en sving blir krappere enn det så ut til, ved svingkjøring brukes det man har av friksjon til å få kjøretøyet i den retning veien går, man må da ikke bruke noe av friksjonen til bremsing, det fører ofte til at marginene blir brukt opp og at man får en skrens. Dette er nær sagt barnelærdom for sjåfører som er vokst opp i Skandinavia, men dessverre ser det ut til at dette er ukjent for en del østeuropeiske sjåfører, det absolutt verste man kan gjøre er å bruke motorbrems eller retarder i en sving, det vil føre til at kun drivhjulene bremses og at man går rett inn i det som kalles saksing. En begynnende saksing som sjåføren prøver å hente inn igjen fører oftest til sleng på traileren, noe som blir katastrofalt hvis man møter et annet kjøretøy. Dessverre har vi sett en del slike tilfeller også denne vinteren. Derfor fokuserer T.I.A. Norge på en kompetanseheving blant de sjåfører som skal trafikkere våre veier i vinterhalvåret, et vinterførerkort med praktisk prøve avlagt og bestått i Norge.
T.I.A. Norge håper at fornuften snart seirer og at vi får strengere dekk krav, vinterførerkort og bedre vintervedlikehold, slik at vi alle kan ferdes trygt på veiene uansett årstid.
Hva slags krav mener dere det er mulig for norske myndigheter å innføre uavhengig av EU? Jeg spør fordi krav EU vil si nei til innebærer at vi først må si opp EØS avtalen.
Dekk: Dersom norske myndigheter vedtar at de må benyttes 3 Peek Mountain Snow Flake, skal det da gjelde for et spesielt tidsrom, for speisiell georgafiske deler av landet, eller kun når det snør og er glatt? Og hvilken dekkdybde bør godkjennes? Det siste er viktig, fordi endel kontrollører sier når man kommer ned på 7-8 millimeter er gummien knallhard, og har ingen effekt som snødekk lenger.
Jeg kan lite om disse tingene, og er interessert i kvalifisert kunnskap.
Akselkombinasjon: Med ti tonn på drivhjul på en toaksla bil, og 24 tonn på trippelen på ei tralla uten løft, har du etter min mening et kjøretøy som er ubrukelig på norsk vinterføre. Bør det være forbundt? Eventuelt forbudt på visse strekninger i spesielle tidspunkt. Kan norske myndigheter innføre det?
Sjåførkompetanse: Alle som kjører tung bil i Norge skal ha glattkjøringskurs uavhengig av nasjonalitet. Kan norske myndigheter innføre det?
Krav som lar seg realisere innfor EØS avtalen er strengere krav til dekk.
Norge har etter vår tolkning også full myndighet til å stenge enkelte strekninger for uønskede kjøretøy, f.eks 2-akslede trekkvogner med EU tralle. Det vi ikke kan er å innføre et generelt forbud mot slike kjøretøy, men på lik linje med at enkelte strekninger har lengde eller tyngdebegrensninger kan vi stenge vanskelige strekninger for uegnede kjøretøy.
Krav til vinterførerkort kan vi nok sannsynligvis også få til innenfor EØS reglene, men da må vi nok godta vinterførerkort utstedt av myndighetene i sjåførenes hjemland og etter vår mening forsvinner da hensikten med et slikt krav.
Vi legger til at vi allerede i 2016 tok opp dette med strengere krav til vinterdekk i en henvendelse til Samferdselsdepartementet, men deres svar var at de ville vente på nye bestemmelser fra EU som dengang ble påstått skulle komme i 2017. Krav vi ikke har sett noe til. Vi er i ferd med å løfte disse spørsmålene igjen.